HELSENORGE
Poliklinikk

Tvangslidelser hos voksne

Er du rammet av tvangslidelser (OCD) innebærer det at du er plaget av tilbakevendende ubehagelig tanker og/eller tvangshandlinger. Det finnes to dokumentert virksomme behandlingsmetoder, og førstevalg er ulike varianter av metoden eksponering med responsprevensjon (ERP). Resultatene er svært gode og 60-70 % av de som får kvalitetssikret ERP-behandling blir betydelig bedre i løpet av behandlingen. Det er også vist at mange kan oppnå bedring gjennom medikamentell behandling.

Ventetider

Innledning

Det er anslått at rundt 0.2- 1 % av befolkningen har en tvangslidelse. Tvangslidelse rammer tidlig i livet og ubehandlet blir den ofte kronisk (Fra Nasjonal implementering av behandling for tvangslidelse). 

Tvangslidelse (OCD) kan fremstå på mange ulike måter. Felles er at en sliter med påtrengende og hyppig tilbakevendende tanker som gir betydelig angst og ubehag (tvangstanker) og som en forsøker å kontrollere eller bli kvitt ved å utføre mentale eller fysiske ritualer (kompulsjoner/tvangshandlinger).

I perioden 2011– 2016 ble det gjennomført et nasjonalt prosjekt der det ble opprettet spesialiserte behandlingsteam (OCD-team) i norske helseforetak. Dette ble gjort for å sikre at alle OCD- pasienter skal ha tilgang på dokumentert virksom og kvalitetssikret behandling. De fleste av de nasjonale OCD-teamene er nå i ferd med å få opplæring i firedagersformatet, som har vist seg å være et lovende behandlingsformat. Utredning og behandling ved OCD-team er spesialisert og tidsbegrenset.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men annet helsepersonell kan også henvise. Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av prioriteringsveilederen- "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling.

Terskelen for å henvise til et OCD-team skal være lav. Dersom pasienten vurderes å ha rett til nødvendig helsehjelp og det er mistanke om tvangslidelse (OCD), så er dette tilstrekkelig. Etter en slik vurdering ved lokalt distriktspsykiatrisk senter (DPS) eller BUP, sendes det en sekundærhenvisning til OCD-teamet.

Hvorfor sekundærhenvisning?

Utredning og behandling ved OCD-teamet er avgrenset til OCD og foregår over et begrenset tidsrom. Mange som er rammet av tvangslidelse (OCD) har også tilleggslidelser og behov for oppfølging, utover det OCD-teamet tilbyr. Henvisninger skal derfor være sekundærhenvisninger der saken er åpen ved DPS som henviste. Dette garanterer at pasienten får en helhetlig og spesialisert hjelp.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning sendes til lokalt DPS og bør inneholde en kort beskrivelse av de aktuelle tvangstankene og tvangshandlingene, samt omfanget av problemene. Det anbefales også at det i henvisning bes om at pasienten sekundærhenvises til OCD-team for utredning og eventuell behandling av tvangslidelse (OCD). 

Utredning

Før du starter i behandling for tvangslidelser må du igjennom en grundig utredning. Dette for at behandlingen din skal kunne skreddersys. 

Utredningen består av:

  • Relevante tester og intervju, som på fagspråket blir kalt strukturerte diagnostiske intervju.
  • Relevante skjemaer som du skal fylle ut selv (selvrapporteringsskjemaer).
  • Informasjon om sykdomshistorien din (anamnese).
  • Observasjoner fra behandlere (kliniske observasjoner).

Hvor lang tid tar normalt utredningsfasen?

Når et OCD-team mottar henvisning vil det først gis tilbud om en pre-screeningssamtale. Denne har som formål å finne ut om plagene og problemene best kan forklares og beskrives som en tvangslidelse. Omfanget av problemene blir også vurdert. Hensikten med samtalen er å avklare om pasienten har tvangslidelse (OCD) og om pasienten ønsker tilbud om behandlingen. En Pre-screeningssamtale tar vanligvis 20-40 minutter.

Dersom det vurderes at pasienten har en tvangslidelse (OCD) og vedkommende ønsker behandling fra teamet, gjennomføres det en grundig utredning. Denne består vanligvis av 1- 2 møter, hver på ca. 60- 120 minutter. 

Behandling

I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. Det finnes to dokumentert virksomme behandlingsmetoder for OCD; ulike varianter av eksponering med responsprevensjon (ERP) og medikamentell behandling.

Skal behandlingen hjelpe, må den gjøres på riktig måte og i riktig dosering. Det innebærer at det må legges til rette slik at behandlingen kan være hovedfokus i den perioden behandlingen varer. Det gjennomføres rutinemessig evaluering av hvert behandlingsforløp for å sikre at behandlingen tilbys med nødvendig kvalitet. Dette gjøres gjennom intervju og spørreskjema.

Skal behandlingen ha effekt må en som pasient ha tatt et valg om å bli kvitt lidelsen og sammen med behandler jobbe mot dette målet. Det er også avgjørende at det ligger til rette for behandlingen i pasientens hverdag, slik at en følger opp hjemmeoppgaver en sammen med behandlere blir enige om. Det er vanlig å være ambivalent og grue seg i forkant av behandlingen og dette tas opp under pre-screening og utredningen. Behandlere vil ofte formidle at det kan være bedre å vente til en har bestemt seg og forholdene ligger til rette, fremfor å gå i gang med en behandling som er ikke er fullverdig. Dette for å forebygge behandlingsforløp som gjennomføres "halvhjertet" der en opplever begrenset bedring og får mindre tro på behandling og egne muligheter for bedring. 

Behandlingen er svært effektiv og 60 – 70 % som gjennomfører ERP-behandling opplever betydelig bedring. Omfattende forskning viser at behandlingen kan gis i ulike formater, for eksempel over 10-15 behandlingssesjoner, eller som intensivbehandling i firedagersformatet. Det er avgjørende for resultatet at behandlingen tilbys med høy kompetanse og skreddersydd den enkelt pasient.

På grunn av kort behandlingstid, høyere grad av symptombedring, mindre bivirkninger og lavere risiko for tilbakefall etter endt behandling, anbefales ERP som førstevalg, selv om denne behandlingen er kompetanse- og ressurskrevende (Fra Behandling av tvangslidelser: Plan for nasjonal implementering av dokumentert virksom behandling).

Store deler av behandlingen vil som regel gjennomføres steder der lidelsen til daglig utspiller seg. Dette innebærer at det ofte gjennomføres trening andre steder enn på behandlerens kontor. Det innebærer også at behandling for en tvangslidelse må gis av det lokale DPS, i områder der pasienten bor. Det har derfor vært viktig med implementering av nasjonale OCD-team for å sikre et godt behandlingtilbud over hele landet.

Les mer om Medikamentell behandling ved tvangslidelser (OCD)

Medikamentell behandling ved tvangslidelser (OCD)

Dersom det ikke er aktuelt med eksponeringsbasert behandling (ERP) eller i tilfeller hvor personer har gjennomgått eksponeringsbehandling og ikke hatt nytte av dette, kan medikamentell behandling med antidepressiva være til god hjelp. 

Kunnskapsbasert behandling for voksne med tvangslidelse omfatter eksponeringsbaserte kognitive-atferdsterapeutiske tilnærminger og medikamentell behandling, hvor de psykologiske tilnærmingene er førstevalg. I noen tilfeller vil medikamentell behandling også kunne være nyttig for å komme i posisjon til å kunne nyttiggjøre seg og lære prinsippene for eksponeringsbasert behandling.

  1. Før

    Før oppstart kartlegges hvilke medikamenter du evt. bruker eller har brukt tidligere. Du vil også få en grundig forklaring på hvorfor medikamentell behandling anbefales, hvor lang tid det kan ta før du oppnår forventet effekt, informasjon om bivirkninger og hvor lenge behandlingen forventes å pågå er også viktig for deg å vite noe om.Det er også viktig at du tar medikamentene som forskrevet av lege.

  2. Under

    Det bør jevnlig vurderes om du faktisk blir bedre av medisineringen. Dette gjøres gjennom intervju og strukturerte spørreskjema, og andre tiltak om det er behov for det. Ca. 2 uker etter oppstart av behandling blir du innkalt til lege for oppfølging. Hvis legen vurderer at det foreligger en risiko for selvmord skal oppfølging skje allerede etter en uke.Noen ganger kan det være aktuelt å bytte til et annet preparat, på grunn av manglende effekt eller på grunn av sterke bivirkninger som ikke går over. Dersom du skal slutte med medikamentet er det viktig at dette gjennomføres i samråd med lege. Dette fordi det da er viktig at nedtrappingen foregår gradvis for å unngå potensielt sterke symptomer.

  3. Etter

    Når det er funnet effektiv medisin mot dine OCD symptomer bør den fortsette minst 12 måneder etter reduksjon eller bortfall av symptomer. Deretter bør behovet for fortsatt medikamentell behandling vurderes fortløpende samtidig som du tilbys ny vurdering ved OCD team med tanke på eksponerings-behandling.For å unngå bivirkninger ved nedtrapping og avslutning av medisiner, bør dette skje gradvis over flere uker eller måneder i samråd med lege din.

Gå til Medikamentell behandling ved tvangslidelser (OCD)

Oppmøte
Voss DPS NKS Bjørkeli
Bjørkelivegen 27
5705 Voss

Kognitiv terapi og metakognitiv terapi er to andre behandlingsmetoder som også benyttes.

Les mer om Kognitiv terapi hos voksne

Kognitiv terapi hos voksne

Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. I denne behandlingsmetoden ser du og terapeuten nærmere på innholdet i tankene, og tester ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.

Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvor vi har fokus på å jobbe med tankene dine, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning. Identifisering av negative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner er sentralt, og vi forsøker å få deg til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse for hvordan du tenker omkring- og forestiller deg en hendelse blir viktig, og hvordan den negative tenkningen kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handlingen på en negativ måte.

Å oppleve en situasjon der noe gikk galt blir hos mange forklart med tanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, og i kognitiv terapi vil du prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative. Slik kan du få hjelp til å handle mer konstruktivt for deg selv. Det handler om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersom vi sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for at du tenker slik du gjør.

Det er ulike kognitive metoder som har tilhørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi, ACT (accept and commitment therapy) og eksponeringsterapi.

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi legger vi også vekt på å hjelpe deg til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse. Vi legger vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobber vi med å forberede deg på å kunne bruke metodene og verktøyet vi har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.

Metakognitiv terapi

Metakognitiv terapi er en nyere kognitive tilnærminger der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordan du forholder deg til tankene og hvordan du tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapien er mindre konfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmål ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet for å fokusere på å endre tankeinnhold, er målet å begrense tiden du bruker på grubling over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og at du blir din egen tenkning bevisst og forholder deg til den. Det er sentralt hvordan du tenker om og forholder deg til dine indre så vel som dine ytre opplevelser. Eksempelvis så er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert. Du lærer deg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) er en annen nyere retning i kognitiv terapi som bl.a. i mye større grad vektlegger mindfulness. Tanke- og følelsesmessig smerte ses på som en uunngåelig del av livet og som oftest normale psykologiske reaksjoner på det som skjer i livet. Alle forsøk på å kontrollere eller unngå smertefulle opplevelser, tanker eller følelser fører bare til enda mer smerte. ACT dreier seg ikke om å motarbeide skremmende, sinte, angstfylte eller triste tanker, eller de følelsene som settes i gang. Når du gir slipp på tanke- og følelseskontrollen kan du oppnå psykologisk fleksibilitet, der du kan eksistere i nuet. Aksept handler om å kunne leve med. Å leve mer åpnet for å kunne leve et mer meningsfullt liv, styrt av dine indre verdier.

I den kliniske hverdagen er det vanlig å benytte elementer fra ulike former for kognitiv terapi, og det er dessuten stadig mer vektlagt å jobbe med emosjonsfokuserte intervensjoner innen denne tilnærmingen.

Eksponeringsterapi

Eksponeringsterapi er en annen retning innen kognitiv terapi. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at vi gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønster. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt.

  1. Før

    Før behandlingen kan det være lurt å tenke igjennom hva du ønsker med behandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

  2. Under

    En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for behandlingen din.

    I kognitiv terapi er det veldig vanlig å få hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene. Arbeidstimene dine mellom behandlingstimene anses som en viktig faktor av mange for bedring. Psykoedukasjon og innsikt i hvordan plagene dine henger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre tanke- og atferdsmønsteret ditt.

    Psykoedukasjon vil være en naturlig del av behandlingen av ulike diagnoser.

  3. Etter

    Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingen.

Gå til Kognitiv terapi hos voksne

 

 

Oppfølging

På slutten av behandlingen utarbeides det en detaljert plan for videre trening for å sikre at endringene en har oppnådd blir en del av hverdagslivet. Det er avgjørende at en er villig til å trene systematisk og benytte de tilnærmingene en har lært i behandling. Det er også vanlig at det gjennomføres en oppfølgingssamtale 3 - 12 måneder etter endt behandling. 

Kontaktinformasjon

Fann du det du leita etter?