Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
logo Voss DPS

Posttraumatisk stresslidelse

Posttraumatisk stressliding (PTSD) er ein forsinka angstreaksjon eller depressiv reaksjon på ei belastande livshending av usedvanleg truande eller katastrofal art. Hendinga framkallar hos dei fleste sterkt ubehag, angst og unngåing. Tilstanden kan vere langvarig.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kan ramme mennesker som har vært involvert i eller vært vitne til en eller flere livstruende eller svært traumatiske hendelser. Det finnes behandling for PTSD.

Les meir på helsenorge.no

Behandling

Behandlinga som blir gitt ved PTSD og traumereaksjonar, omfattar samtaleterapi, eksponeringsbasert terapi og medisinering. Pasientar som ikkje får behandling, kan i nokre tilfelle også utvikle tilleggsvanskar som tilbakevendande depresjon, angst (spesielt panikk og sosial angst), rusmisbruk, dissosieringslidingar og nærleiksvanskar til andre. Det kan også gi utslag gjennom funksjonssvikt på område som skule, arbeid og relasjonar. 

Årsakar

For enkelte kan sjukdomsbildet vere samansett og langvarig. Eksempel på livshendingar som potensielt kan vere knytt opp mot utvikling av PTSD, er seksuelle overgrep og valdtekt, overfall og tortur, bil- eller brannulykker eller situasjonar som inneber risiko for stor skade eller død.
 
Førekomst av ulike traumetilstandar er usikkert, men vi antar at så mange som fem til ti prosent gjennom si livstid utviklar PTSD. Omlag 1/3 av alle med traumatiske erfaringar har behov for behandling. Tidlege traumeopplevingar, for eksempel i form av seksuelle overgrep, kan gi eit meir samansett og langvarig sjukdomsbilde. Dette kan føre med seg større utfordringar knytt til relasjonsvanskar, unngåing og dissosiasjon.

Tilvising og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetenesta treng du tilvising. Fastlegen er den som oftast tilviser til utgreiing og behandling, men det finst også anna helsepersonell som kan tilvise deg. På bakgrunn av prioriteringsrettleiaren – «Psykisk helsevern for vaksne» – avgjer vi om du har krav på behandling hos oss.

Utredning

Det er viktig å kartlegge forventningane dine og sårbarheita di før behandlinga startar. Ofte møtast pasient og terapeut i eit forvernsmøte. I forvernsmøtet får du meir informasjon om korleis vi legg opp behandlinga. Du får også vite meir om kva rammer og oppgåver som inngår.

Behandling

I all behandling er det viktig at du saman med behandlar blir einig om mål for behandlinga. Ein god relasjon til behandlar er viktig for å få god hjelp. Det finst mange ulike behandlingsstrategiar.

Behandlinga for PTSD bør vere traumespesifikk og omfatte samtaleterapi, eksponeringsbasert terapi og medisinering.
 

Samtaleterapi

Du kan bearbeide dei traumatiske minna ved å snakke om dei i terapi. Det inneber å gå konkret inn på kva som skjedde før, under og etter traumet. Saman med behandlaren din finn de ein trygg måte å snakke om det på. Gjennom samtalane får du organisert minne, klargjort tankar og sett ord på kjensler. Du kan lære å handtere dei traumatiske minna på ein for deg hensiktsmessig måte. Du skal få auka forståing for samanhengen mellom kva du har opplevd og reaksjonane dine etterpå.

Det kan vere til hjelp å gjennomgå hendinga eller hendingane i meir detalj for å rydde og sortere i traumeminna. Det kan vekkje ubehagelege kjensler, men framgangsmåten er ein ansvarleg og naturleg prosess og er ikkje farleg. Dei vonde kjenslene kjem etter kvart meir på avstand.

Det er òg nyttig å sjå på korleis du handterer eigne tankar, kjensler og reaksjonar etter hendinga. Du får forslag til ulike meistringsstrategiar som kan vere til hjelp for deg.

Ei anna oppgåve i psykoterapi er å utforske kva meining du har tillagt det som skjedde. Kanskje du tenkjer annleis om deg sjølv på grunn av hendingane og på grunn av reaksjonane du har hatt i ettertid. Som nemnt kan traumer gje opphav til sterke kjensler av skuld, skam, sinne eller tristheit.

Mange som har opplevd traumatiske hendingar sluttar med tidlegare verdsette gjeremål som minner dei om traumet. Eit viktig tema i behandlinga er korleis du kan kome tilbake til det livet og dei aktivitetane som du tidlegare sette pris på.

Dersom du er sjukmeld, er det viktig å kombinere behandlinga med tiltak for tilbakevending til utdanning eller jobb. Du kan lese meir om yrkesretta tiltak og bruk av gradert sjukmelding og tilrettelegging via lenkja under: «Psykisk helse og arbeid».

Medikamentell behandling

Behandling med medikament (antidepressiva) kan dempe angst og motverke depressive plager forbundne med posttraumatisk stressliding. Dosering blir gjort i samarbeid med behandlande lege. Vanlegvis anbefaler legane behandling over lengre tid, for eksempel eitt år, for å stabilisere effekten og hindre tilbakefall.

Antidepressiva kan gje biverknader som munntørrheit, svimmelheit, søvnproblem eller uroleg mage. Nokre må prøve ut fleire typar antidepressiva før dei finn den beste behandlinga. Avslutning bør skje i samarbeid med behandlande lege. Det er vanleg å trappe ned dosen gradvis for å unngå ubehag som kan oppstå ved brå avslutning.








Kliniske studiar

1 klinisk studie er open for rekruttering. Saman med legen din kan du vurdere om ein klinisk studie er aktuell for deg.

Oppfølging

Etter at du har fått behandling, følger vi deg opp over tid med kontrollsamtaler og oppfriskingstimar. I nokre tilfelle er det behov for å fase ut behandlinga over lengre tid. I slike tilfelle bør den psykiske helsetenesta i kommunen overta oppfølginga. 

Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlinga. Gjennom terapi er strategiar for å hindre tilbakefall eit viktig tema.