HELSENORGE

Personlighetsforstyrrelser

Personlighet er vår stabile og karakteristiske måte å tenke, føle og handle på. Personlighetsforstyrrelse er når man har personlighetstrekk som gjør det vanskelig å fungere i hverdagen og skaper problemer i forholdet til andre mennesker. 

Innledning

Personlighetsforstyrrelser kan medføre vansker med selvfølelse, identitet og regulering av følelser. De kan gjøre det mer krevende å fungere sammen med andre, knytte seg til andre mennesker og forstå andres situasjon.

Eksempler på personlighetsforstyrrelser er typisk å være preget av følelsesmessig ustabilitet, mistenksomhet eller avhengighet, eller at man typisk er unnvikende eller tvangspreget. Noen har en blanding av ulike hemmende personlighetstrekk, som gjør fleksibel tilpasning i nære relasjoner vanskelig. 

Personlighetsforstyrrelser kan medføre at man blir rigid og får vansker med å omstille seg til skiftende krav fra omgivelsene. Ikke minst kan det bli krevende å tilpasse seg endringer i nære forhold til andre mennesker. Det fører til at personen strever og har det vanskelig i livet sitt. Konsekvensene av personlighetsforstyrrelsen kan altså bli svært plagsomme, både for personen selv og for omgivelsene, avhengig av alvorlighetsgraden.

Noen personer med personlighetsforstyrrelser kan i tillegg ha problemer med tilbakevendende depresjoner, angstlidelser, ADHD, spiseforstyrrelser eller rusmiddelproblemer.

For mennesker med personlighetsforstyrrelser, som for oss alle, vil kriser eller andre belastende livshendelser ofte fremheve ulike personlighetstrekk som kan skape vansker for oss selv og i relasjoner til andre.

Diagnosen personlighetsforstyrrelse gir innsikt i hvilke problemer du kan ha og er ofte nyttig for å få tilpasset og god behandling. Samtidig sier en slik diagnose i seg selv lite om hvem du er som menneske. Alle mennesker er unike individer.

Behandling for personlighetsforstyrrelser består av ulike former for samtaleterapi over lenger tid. Det finnes flere behandlingstilbud som kan være til hjelp.

Henvisning og vurdering

For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne", vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av de problemer og plager du søker hjelp for. Utredningen skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor.

Utredningen består av samtale med behandler hvor følgende punkter er sentrale:

  • Plagenes varighet, styrke og omfang, og i hvilke situasjoner de oppstår
  • Mulige sammenhenger mellom plagene, eventuelle traumatiske hendelser i oppveksten og belastninger i nåværende livssituasjon
  • Symptomer på annen psykisk lidelse, for eksempel depresjon og angstlidelser
  • Tidligere psykiske lidelser og behandling
  • Bruk av medikamenter
  • Bruk av rusmidler
  • Grad av fysisk aktivitet
  • Problemer i privatliv, studier eller arbeid
  • Personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
  • Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas 
Det vanligste ved utredning av personlighetsforstyrrelser er bruk av et systematisk diagnostisk intervju (ofte ved et kartleggingsverktøy som kalles SCID-5-PF). Her kartlegges ulike personlighetstrekk og typiske handlingsmønstre. Etter intervjuet skal du få informasjon om resultatet. Sammen med intervjuer skal du kunne ta stilling til hvilke personlighetstrekk som eventuelt skaper mest problemer for deg.

På bakgrunn av utredningen skal behandleren din kunne stille en diagnose. Ut ifra hvilke plager du har og deres omfang, utløsende årsaker og forhold som holder problemene ved like, blir dere i fellesskap enige om en behandlingsplan.

Behandling

En god relasjon til behandler er viktig for å få et best mulig utbytte. Sammen blir dere enige om mål for behandlingen. Du skal få informasjon om hva en personlighetsforstyrrelse er og hvordan behandlingen er tenkt på hjelpe. Du skal føle deg godt informert og involvert i hele behandlingsforløpet. Dine pårørende kan gjerne involveres, for å få informasjon og for å være en ressurs i behandlingen.
Behandling for personlighetsforstyrrelser består av ulike former for samtaleterapi, der også en kombinasjon av individuelle samtaler og gruppebehandling kan være aktuelt. Behandlingen bør legges til rette for den typen personlighetsvansker du strever med. I terapien får du støtte til å utforske og forstå sammenhengen mellom hendelser, følelser og adferd. 
  
Også andre hjelpetiltak kan være aktuelle, som for eksempel hjelp med økonomi og bolig. Av og til må slike tiltak komme tidlig for å kunne konsentrere seg om samtalebehandlingen. Hjelp til arbeid kan også være aktuelt. 
Målet med behandlingen er å redusere plagene dine, øke livskvaliteten din og hjelpe deg til å fungere godt i hverdagen. Behandlingen vektlegger å styrke din selvfølelse og tillit til andre. Det vil gjøre deg bedre i stand til å fungere sammen med andre. 
Generelt kan en rekke former for psykoterapi være til god hjelp ved ulike personlighetsforstyrrelser.
Les mer om Psykoterapi

Psykoterapi

I psykisk helsevern, som er den delen av spesialisthelsetjenesten som tilbyr behandling av psykiske plager og lidelser, kan du få tilbud om ulike former for psykoterapi. Her kan du lese om noen av de sentrale psykoterapeutiske metodene som benyttes.

I psykoterapi, også kalt samtaleterapi, er det vanlig at terapeuten bruker elementer fra ulike terapeutiske tilnærminger. Psykoterapi kan også kombineres med for eksempel medikamentell behandling eller jobbrettede tiltak.
Psykoterapi kan være både individuell behandling, par- og gruppebehandling og par- eller familieterapi. Det finnes også mulighet for nettbasert psykoterapi. På dag- og døgnenheter tilbys det også miljøterapi basert på prinsipper fra psykoterapi.
Det er mange felles elementer i de ulike psykoterapeutiske metodene. For alle metodene er det viktig med en trygghet og tillit mellom paienten og terapeuten. Det er også viktig å være enige om målene for samarbeidet i terapien. Det å bli møtt med empati og forståelse er fellestrekk i alle terapiformene.

Om å gå i psykoterapi

I psykoterapi er en trygg og god allianse mellom behandleren din og deg som pasient viktig for et godt resultat. Dere bør være enige om hvilke mål det arbeides mot i terapien, og om hvilke metoder som skal benyttes av hver av partene for å nå målene.

Erfaring og forskning har vist at psykoterapi har hjulpet mange til å håndtere psykiske vansker som angst, depresjon, rusmiddelproblemer, psykoselidelser, søvnvansker og svekket selvfølelse. De fleste av oss er vant til å gå til lege når det feiler oss noe. Der får vi kanskje foreskrevet medisiner og blir bedt om å ta det rolig noen dager. I psykoterapi er du selv aktiv deltaker i behandlingen av de problemene du opplever.
Psykoterapi er hjelp til selvhjelp
Psykoterapi er på mange måter en form for hjelp til selvhjelp, der du gjennom samarbeidet med en profesjonell terapeut lærer å bli din egen terapeut. Terapeuten bidrar med kunnskap om hva som har hjulpet andre med tilsvarende problemer, mens du er eksperten på hvordan akkurat du opplever vanskene og hvilke tanker du har om hva som kan hjelpe.
Derfor er det viktig at dine egne ressurser, interesser og sterke sider kommer frem og blir brukt. Psykoterapi innebærer en mulighet til å tenke gjennom hvem du er, hvordan du har det, hvilke personer som betyr noe for deg og hva du ønsker for dem og for deg selv.
Samarbeidet foregår vanligvis i samtaler mellom deg og terapeuten din. Samtidig er støtte fra familie, venner og arbeidskolleger ofte av stor betydning for arbeidet du gjør i terapien.
Følgende spørsmål kan gi et godt utgangspunkt for det som foregår i psykoterapi:
  • Hva er det som plager deg mest i din nåværende situasjon?
  • Hvorfor søker du hjelp?
  • Hva er du fornøyd med i livet ditt, og hvilke egenskaper ved deg selv setter du mest pris på?
  • Hvordan skulle livssituasjonen din vært for at du fikk et bedre liv, og hvilke ønsker har du for familie og venner, arbeid og fritid?
  • Hvordan har du forsøkt å løse vanskene dine tidligere ?
  • Kan du tenke deg andre måter å løse vanskene på, og hvordan kan terapeuten hjelpe deg?
Allianse og trygghet er viktig for et godt resultat
Resultatene i psykoterapi er avhengig av at samarbeidet preges av interesse, respekt og ivaretakelse, og foregår i en atmosfære av forståelse, håp og realistisk optimisme. Behandlingsresultatet blir best når dine erfaringer og ønsker står sentralt, og når du selv medvirker aktivt i din egen behandling.
Viktig å ha tro på at endring er mulig
Mennesker som søker psykoterapi opplever ofte «å stå med ryggen mot veggen», det vil si uten å oppleve at de har gode måter å komme videre på. En følelse av hjelpeløshet og rådløshet er vanlig, og ikke sjelden oppleves dette som skremmende. Det kan være både fordeler og ulemper knyttet til endring, og det er naturlig at man er usikker. Utforsking av hva som er din motivasjon, er noe som ofte inngår i psykoterapi.
Ved å legge merke til hva du tenker, føler og gjør i situasjoner du opplever som vanskelige, kan du forstå mer av hva som skjer, og kanskje også se muligheter for positive endringer. Det kan være situasjoner preget av depresjon og angst, konflikter i forholdet til andre eller av at sterke følelser står i motsetning til hverandre.
Gode mål i psykoterapi
Mål i psykoterapi kan være langsiktige. Mye av det man arbeider med i psykoterapi berører selvfølelse, selvtillit, måter vi ser på verden og oss selv på og andre sentrale spørsmål. Minst like viktige er kortsiktige mål, som å gjennomføre bestemte aktiviteter, ofte noe man har kviet seg for. Arbeid med kortsiktige og konkrete mål har vist seg å være gunstig, også for de mer langsiktige målene.
Noen ganger kan du sammen med terapeuten din finne frem til måter å praktisere ny kunnskap på mellom timene. Med god planlegging kan du tørre å eksperimentere med egne handlingsmønstre, slik at du kan få nye erfaringer på en trygg måte.
Psykiske vansker svekker ofte selvtillit og selvfølelse. Et eksempel er en depresjon som kjennetegnes av at det negative får stort spillerom. Man legger merke til egne feil og hva man ikke synes man får til. Psykoterapi kan bidra til at du i større grad lærer å sette pris på deg selv. Da blir det lettere å følge opp egne interesser og å finne frem til og være sammen med mennesker du trives med og kan stole på.
  1. Før

    Det er som regel ingen forberedelser til timer med psykoterapi. Noen ganger får du oppgaver du skal trene på mellom timene.

  2. Under

    Her kan du lese mer om ulike former for psykoterapeutiske metoder

    Psykodynamisk psykoterapi
    Psykodynamisk psykoterapi består av flere ulike tilnærminger, og kan ta form både av korttidsterapi, for eksempel intensiv korttids psykodynamisk terapi, og mer langvarige terapiforløp, for eksempel psykoanalyse. Utgangspunktet er at forholdet til nære personer i barndom og oppvekst gjenspeiler seg i forholdet til andre senere i livet. Terapien rettes mot innsikt i slike sammenhenger, og hvordan ubeviste konflikter kan påvirke følelser og reaksjoner. Et eksempel er at et strengt selvbilde preget av skyld- og skamfølelse kan svekke livskvaliteten.
    Et mål i terapien er å bli mer bevisst hvordan man unngår eller beskytter seg mot skamfulle, skremmende eller smertefulle tanker, følelser og opplevelser. Ved depresjon legges det for eksempel ofte vekt på å bearbeide tapsopplevelser og forstå den psykologiske bakgrunnen for reaksjonen på tapet.
    Kognitiv atferdsterapi
    Kognitiv atferdsterapi retter seg mot problemløsning og innsikt i sammenhengen mellom tenkning, følelser og handlinger. Det er utviklet tilnærminger som er spesielt tilrettelagt for pasienter med en rekke ulike former for psykiske og fysiske lidelser, så vel som søvnproblemer, langvarige smerter og vedvarende utmattelse. Samtidig er kognitiv atferdsterapi et paraplybegrep som dekker flere ulike terapeutiske metoder. Eksempler er dialektisk atferdsterapi, metakognitiv terapi, eksponeringsterapi, skjematerapi, «mindfulness»-basert kognitiv atferdsterapi, atferdsaktivering og aksept- og forpliktelsesterapi (ACT). I psykisk helsevern er det vanlig at behandleren drar nytte av elementer fra flere av disse tilnærmingene.
    Eksempler på tiltak i kognitiv atferdsterapi er kartlegging av vanskelige situasjoner, utforming av aktiviteter som gir selvtillit og energi, utforsking og eventuelt endring av negative tankemønstre, stimulering til økt sosial kontakt og problemløsning, og forebygging av tilbakefall av plagene. En viktig del er å begrense tiden som brukes til gjentagende grubling og bekymring som bidrar til å forsterke psykiske helseproblemer.
    Emosjonsfokusert terapi
    Emosjonsfokusert terapi er en terapiform som går ut på å utforske, forstå og endre vanskelige og fastlåste følelser. Et prinsipp i denne terapiformen er at følelsene våre i stor grad påvirker hvordan vi har det, hvordan vi forstår oss selv og andre, og hvordan vi opptrer i livet.
    Følelser er nært knyttet til behov for trygghet, tilknytning og selvstendighet. Mister vi kontakten med våre følelser og behov kan det bidra til psykiske helseproblemer. Gjennom empatisk lytting og refleksjoner ledes pasienten i retning av en dypere følelsesmessig bearbeiding. I dette samarbeidet brukes også metoder fra for eksempel gestaltterapi.
    Interpersonlig psykoterapi
    Interpersonlig psykoterapi er bygget på at pasient og terapeut diskuterer ubearbeidede tapsopplevelser (som skilsmisse eller arbeidsløshet), problemer knyttet til nye roller (som når barna flytter ut eller ved pensjonering), konflikter med pårørende, og mangelfulle sosiale ferdigheter. Behandlingsmetoden kan lindre psykiske plager, som for eksempel angst og depresjon, ved at pasienten lærer seg å håndtere eller løse slike mellommenneskelige problemer. Målet er å bedre kommunikasjonen med andre mennesker, spesielt rundt pasientens følelser og behov. Terapien har elementer fra både psykodynamisk terapi og kognitiv atferdsterapi. 
    Opplevelsesorientert psykoterapi
    Opplevelsesorientert psykoterapi er en bred gruppe av ulike terapiformer. De mest kjente er gestaltterapi og klient- eller personsentrert terapi. De er blant annet rettet mot bevisstgjøring av og eventuelt frigjøring av undertrykte følelser for å fremme personlig vekst. Det finnes en rekke tilsvarende behandlingsformer som gjør bruk av musikk, dans og drama. Musikkterapi kan for eksempel virke positivt på både motivasjon, følelsesliv og sosiale ferdigheter.
    Parterapi
    Parterapi i psykisk helsevern tar utgangspunkt i at psykiske lidelser kan føre til problemer i parforholdet, samtidig som vansker i parforhold kan utløse, forsterke eller opprettholde de psykiske plagene. Det er utviklet egne former for parterapi for pasienter som både er deprimert og har samlivsproblemer. Målet er å hjelpe pasientene til å få innsikt i og endre reaksjonsmønstre og konflikter som utspiller seg i forholdet til andre og som bidrar til depresjon. En viktig komponent i behandlingen er også å støtte deprimerte foreldre i å ivareta sine barns behov.
    Familieterapi
    Familieterapi er en fellesbetegnelse på en rekke ulike terapeutiske tilnærminger. Felles er at man prøver å forstå problemer og lete etter løsninger ved å se på hvordan familiemedlemmer gjensidig påvirker hverandre. Derfor rettet man særlig søkelyset mot kommunikasjonen innad i familien og ulike roller som familiemedlemmene har ovenfor hverandre. Man er også opptatt av hvordan andre systemer og nettverk utenfor familien virker inn. Et utgangspunkt er at alle blir påvirket hvis ett familiemedlem har et problem, og at alle i en familie kan ha viktige innspill som må bli hørt for at det enkelte familiemedlem skal få det bedre. Familieterapi tilbyr hjelp til å avdekke negative familiemønstre og til å endre disse mønstrene.
    Miljøterapi
    Miljøterapi er vanligvis en del av tilbudet ved døgnbehandling. Hensikten med miljøterapien er å fremme pasientens muligheter for læring, mestring og personlig ansvar. Overordnet kan vi si at miljøterapi betegner en behandlingsform preget av miljøterapeutens planlagte, tilrettelagte og systematiske bruk av det som skjer i samspillet mellom pasienten og det miljøet vedkommende befinner seg i.
    Miljøterapi, også kalt miljøbehandling, er et uttrykk for et overordnet faglig perspektiv, enn en konkret metode. Miljøterapi har sitt utspring i institusjonsbehandling, og er i dag ofte knyttet til institusjoner der arbeid med barn, ­ungdom, voksne og personer med utviklingshemming står sentralt.
    Et mål med miljøterapi er at symptomer lindres og at pasienten gjennom erfaringer styrker sin tro på egen mestring, finner forebyggende strategier og får økt håp for fremtiden.

  3. Etter

    Du kan sammen med terapeuten finne måter å gjøre det du har lært mellom timene. Med god planlegging utfordres du til å utfordre dine egne handlingsmønstre. Da får du nye erfaringer på en trygg måte.

Gå til Psykoterapi

Oppmøte
Voss DPS NKS Bjørkeli
Bjørkelivegen 27
5705 Voss
Lidelsen kan endre seg over tid. Gamle myter som «en gang personlighetsforstyrrelse – alltid personlighetsforstyrrelse» henger dessverre fremdeles igjen hos mange. Studier viser imidlertid at mange blir bedre over tid, og at godt tilrettelagt behandling kan gi enda raskere bedring. Spesielt gjelder dette ferdigheter til å regulere følelser og forståelsen av deg selv og andre. Det samme gjelder hjelp til å fungere i hverdag, studier og arbeid, ut fra dine behov og ønsker.

Medikamentell behandling

Medikamentell behandling har vanligvis liten betydning for behandling av selve personlighetsforstyrrelsen. Dersom du har psykiske tilleggsvansker, som for eksempel angst, depresjon, ADHD eller psykose, kan medikamentell behandling være nyttig i kombinasjon med samtalebehandlingen.

Kriseintervensjon

I hovedsak skal behandling av personlighetsforstyrrelser foregå ved at du kommer til en samtale på en poliklinikk. Ved akutte kriser kan kortvarig innleggelse på en døgnavdeling i psykisk helsevern være nødvendig. Behovet for innleggelse vurderes i samråd med behandleren din.

Kriseplan

Sammen med behandleren din kan du avtale en kriseplan. Det er en plan for mestring og nyttige tiltak i kritiske faser, med en beskrivelse av varselsignaler, strakstiltak og hvem som bør kontaktes.

Individuell plan

Vi tilbyr hjelp til utarbeidelse av en individuell plan. Den inneholder tiltak og tjenester du som pasient har behov for av ulike instanser, rutiner og tidspunkt for evaluering, hvem som er ansvarlig for de ulike tilbudene, og hvem som skal være din koordinator. Du finner mer informasjon om individuell plan og koordinator på helsenorge.no

Tilbud til pårørende

Pårørende kan ha behov for informasjon og støtte. Samtaler med voksne pårørende, i samarbeid med deg, kan være en viktig del av behandlingstilbudet ditt. Det samme gjelder samtaler om barns situasjon og behov, dersom du har barn.

Barn som er pårørende er ofte i en sårbar situasjon, og kan ha behov for informasjon. Helsepersonell som behandler foreldre, har et spesielt ansvar for å kartlegge barnets situasjon. Dersom du har barn, kan du i samtale med behandleren din sammen vurdere om barnet har behov for oppfølging. Du skal dessuten få god informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Det kan ofte være aktuelt å samarbeide om hvordan samtaler med barn konkret skal legges opp, hvor de kan få informasjon som er tilpasset deres alder og behov på en trygg og god måte.

Oppfølging

Etter at du har avsluttet behandlingen hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete ting du kan gjøre, bygget på dine erfaringer om hva som hjelper.

Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.
Noen har behov for oppfølging av psykisk helsearbeider i kommunen, og for mange vil det være aktuelt med samarbeid med NAV. Behandleren din ved distriktspsykiatrisk senter kan bidra i dette samarbeidet for å gi en økt forståelse for dine ressurser, problemer og behov.

Faresignaler

Fann du det du leita etter?