HELSENORGE

Depresjon hos voksne

Depresjon er ei av dei vanlegaste psykiske lidingane. Heldigvis er dette ei liding med god prognose. Dei fleste med depresjon blir heilt friske. Tre mest vanlege psykologiske metodane i behandling av vaksne er psykodynamisk, kognitiv og interpersonleg terapi.


Ventetider

Innleiing

Dei anbefalte behandlingsmetodane i rettleiarar og retningslinjer frå Helsedirektoratet har dokumentert god effekt på depresjonsbehandling.

Pasientar vil ha behov for ulike behandlingsmetodar, både fordi vi er forskjellige som menneske, og fordi ein depresjon kan fortone seg ulikt frå person til person. Terapeuten tilpassar behandlinga i samarbeid med deg, og vel ut teknikkar og intervensjonar som verkar best for deg. Sjølv om symptoma kan vere like, kan det vere heilt forskjellige årsakar til at ein har utvikla depresjon. I tillegg er det også forskjell på korleis personar handterer depresjonssymptom.


Tilvising og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetenesta treng du tilvising. Fastlegen er den som oftast tilviser til utgreiing og behandling, men også andre helsepersonell kan tilvise. Spesialisthelsetenesta vil då på bakgrunn av prioriteringsrettleiaren "Psykisk helsevern for voksne" avgjere om du har krav på behandling i spesialisthelsetenesta.


Utgreiing

Det er eit krav om at ein i spesialisthelsetenesta skal bruke evidensbaserte metodar (grunna på vitskap). Som pasient kan det vere lurt å tenke gjennom kva du ønsker behandling for, og allereie når du blir søkt inn byrje å tenke over mål for behandlinga. Om du klarer å gjere nokre små endringar i ventetida er det verdifullt.

I utgreiing av depresjon er det viktig med grundig kartlegging, både i forhold til depresjonen og eventuelle andre symptom og plagar. Behandlaren din vil legge opp til samtalar og utfylling av relevante skjema for å kartlegge dette. Dette vil danne utgangspunkt for å vurdere kva type diagnostiske problemstillingar som passar.Vi vurderer også om det er aktuelt å innhente informasjon frå andre som kjenner deg godt. Dei kan beskrive kva dei kan ha lagt merke til, som du sjølv kanskje ikkje har festa deg ved. I slike tilfelle ber vi deg om samtykke til innhenting.

Angst

Mange med depresjon opplever i tillegg symptom på angst. Angst kan vere svært ubehageleg, men det er aldri farleg. Når depresjonen blir behandla og minkar, blir som regel angsten også mindre kraftig. Nokre gongar forsvinn likevel ikkje angsten heilt. Viss den fortsatt er veldig kraftig kan du få behandling retta mot angstlidinga. Det er glidande overgangar mellom det vi kjenner på når vi er i dårleg humør, og det vi opplever når symptoma fell innunder ein depresjon, ei psykisk liding. Det er også ulike gradar av depresjon. Vi snakkar gjerne om milde, moderate og alvorlege depresjonar.

Manisk eller hypoman

Behandlar vil spørje deg om du nokon gong har vore «oppstemt» eller «høgt oppe» på ein slik måte at andre har oppfatta deg annleis eller rar. For eksempel: Har du brukt uvanleg mykje pengar og oppført deg meir impulsivt enn vanleg. Desse spørsmåla kan avdekke om du har hatt ein eller fleire episodar der stemningsleiet har vore heva til det vi kallar mani eller hypomani. Dette er viktig for å finne ut om du svingar mellom å vere langt oppe og langt nede, det vi kallar ei bipolar liding. Ein depresjon som er ein del av ei bipolar liding skal behandlast på ein litt annan måte enn ein «vanleg» (unipolar) depresjon.

Suicidalitet

Terapeuten spør alltid om du har tankar om å ta livet ditt eller om du har planar om det. Det er ulike gradar av suicidalitet. Når ein kjenner seg deprimert er det ikkje uvanleg å oppleve at livet er tungt å leve. Dersom tankane blir veldig påtrengande, og du kjenner at du er nær ved å skade deg sjølv eller ta livet ditt, er det svært viktig å fortelje om det. Behandlar kan forsøke å hjelpe deg til å få tilbake håpet og trua på at livet er verdt å leve. Dei tunge tankane når ein er deprimert, vil forsvinne når depresjonen lettar.


Behandling

I all behandling er det viktig at du saman med behandlar blir einig om mål for behandlinga. Ein god relasjon er viktig for å få god hjelp, og det fins mange ulike behandlingsstrategiar.

Som tiltak mot depresjon er det ei rekke ting som har effekt. Ved milde og moderate depresjonar har trening og fysisk aktivitet vist seg å vere vel så effektivt som terapi. Trening dempar stress, og vil dermed også ha ein god effekt på angst. Det å kome i gang med fysisk aktivitet kan opplevast vanskelegare dess djupare depresjonen er, då dei kroppslege symptoma ofte er meir framtredande. Ein kan føle seg sliten og ha ei kjensle av lite overskot. Når ein er deprimert er det vanleg, men det er viktig å starte med mosjon. Mange vil ha behov for å gå turar/bevege seg saman med ein eller fleire. Støtte og auka motivasjon for fysisk aktivitet blir vesentleg.

Eit godt samarbeid med behandlaren din er ein viktig del av behandlinga. Saman kan de kome fram til korleis de skal forstå vanskane, og korleis jobbe for å nå dine mål. Eit godt samarbeid er kjernen i all god terapi. Alle behandlingsmetodane vektlegg dette felles aspektet. Problem med samarbeid oppstår frå tid til anna. Dette er behandlarar klar over. Dei kan nytte kunnskapen sin til å betre samarbeidet og føre behandlinga inn på det "beste sporet" igjen. Målet er å hjelpe deg med å løyse dine vanskar ut i frå korleis du opplever din depresjon.

Dei mest brukte behandlingsmetodane av depresjon hos vaksne er psykodynamisk terapi, kognitiv terapi og interpersonleg terapi.

Ved moderate til alvorlege depresjonar er det ofte vanleg med medikamentell behandling i tillegg.

Om verken medisinar eller psykologisk behandling hjelper, vil ein nokre gongar forsøke elektrokonvulsiv terapi, kalt ECT- behandling.


Les mer om Psykodynamisk terapi

Psykodynamisk terapi

Psykodynamisk terapi for depresjon er en samtalebehandling som har søkelys negative opplevelser tidligere i livet ditt, der vi jobber med å forstå og gjennomarbeide tapsopplevelser, og forstå bakgrunnen for reaksjonen på tapet.  

  1. Før

    Det er fint om du klarer å gjøre små endringer i positiv retning i tiden frem til du skal ha din første samtale. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler. Det er også fint om du kan gjøre deg opp noen tanker om hva du vil ha ut av behandlingen.

  2. Under

    Du vil møte en terapeut på sykehuset som du vil få gjentatte samtaler med. Antallet samtaler vil du og din terapeut vurdere sammen. I psykodynamisk terapi for depresjon arbeider du og terapeuten din sammen om de negative opplevelsene du bærer på. Sammen med terapeuten din bør dere bli enig om målene for din behandling.

    Mye av vårt følelsesliv er på et ubevisst plan. Depresjon kan være ofte er et symptom på at vi ikke har kontakt med følelsene våre, eller at vi kan ha vansker med følelsesmessig emosjonell nærhet til andre.

    Noen ganger kan depresjonen ha «satt seg fast» i deg. Kanskje sitter du med en følelse av at "ingenting nytter", eller en følelse av å "aldri være god nok". Et strengt selvbilde der både skyld- og skamfølelse sitter dypt, vil gi innvirkninger på livskvaliteten din. Kanskje kan det være aktuelt å snakke om tomhet, ensomhet, lite opplevd følelsesmessig bekreftelse og kontakt med menneskende som har stått, og står nær deg idag.

    Det er viktig at du har et godt, åpent og tillitsfullt forhold til din terapeut. Føler du ikke at kontakten dere imellom er god og trygg har du lov til å si fra om dette.

  3. Etter

    Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være tema mot slutten av behandlingsforløpet.

Gå til Psykodynamisk terapi

Les mer om Kognitiv terapi hos voksne

Kognitiv terapi hos voksne

Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. I denne behandlingsmetoden ser du og terapeuten nærmere på innholdet i tankene, og tester ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.

Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvor vi har fokus på å jobbe med tankene dine, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning. Identifisering av negative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner er sentralt, og vi forsøker å få deg til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse for hvordan du tenker omkring- og forestiller deg en hendelse blir viktig, og hvordan den negative tenkningen kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handlingen på en negativ måte.

Å oppleve en situasjon der noe gikk galt blir hos mange forklart med tanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, og i kognitiv terapi vil du prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative. Slik kan du få hjelp til å handle mer konstruktivt for deg selv. Det handler om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersom vi sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for at du tenker slik du gjør.

Det er ulike kognitive metoder som har tilhørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi, ACT (accept and commitment therapy) og eksponeringsterapi.

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi legger vi også vekt på å hjelpe deg til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse. Vi legger vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobber vi med å forberede deg på å kunne bruke metodene og verktøyet vi har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.

Metakognitiv terapi

Metakognitiv terapi er en nyere kognitive tilnærminger der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordan du forholder deg til tankene og hvordan du tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapien er mindre konfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmål ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet for å fokusere på å endre tankeinnhold, er målet å begrense tiden du bruker på grubling over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og at du blir din egen tenkning bevisst og forholder deg til den. Det er sentralt hvordan du tenker om og forholder deg til dine indre så vel som dine ytre opplevelser. Eksempelvis så er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert. Du lærer deg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) er en annen nyere retning i kognitiv terapi som bl.a. i mye større grad vektlegger mindfulness. Tanke- og følelsesmessig smerte ses på som en uunngåelig del av livet og som oftest normale psykologiske reaksjoner på det som skjer i livet. Alle forsøk på å kontrollere eller unngå smertefulle opplevelser, tanker eller følelser fører bare til enda mer smerte. ACT dreier seg ikke om å motarbeide skremmende, sinte, angstfylte eller triste tanker, eller de følelsene som settes i gang. Når du gir slipp på tanke- og følelseskontrollen kan du oppnå psykologisk fleksibilitet, der du kan eksistere i nuet. Aksept handler om å kunne leve med. Å leve mer åpnet for å kunne leve et mer meningsfullt liv, styrt av dine indre verdier.

I den kliniske hverdagen er det vanlig å benytte elementer fra ulike former for kognitiv terapi, og det er dessuten stadig mer vektlagt å jobbe med emosjonsfokuserte intervensjoner innen denne tilnærmingen.

Eksponeringsterapi

Eksponeringsterapi er en annen retning innen kognitiv terapi. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at vi gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønster. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt.

  1. Før

    Før behandlingen kan det være lurt å tenke igjennom hva du ønsker med behandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

  2. Under

    En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for behandlingen din.

    I kognitiv terapi er det veldig vanlig å få hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene. Arbeidstimene dine mellom behandlingstimene anses som en viktig faktor av mange for bedring. Psykoedukasjon og innsikt i hvordan plagene dine henger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre tanke- og atferdsmønsteret ditt.

    Psykoedukasjon vil være en naturlig del av behandlingen av ulike diagnoser.

  3. Etter

    Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingen.

Gå til Kognitiv terapi hos voksne

Les meir om Elektrokonvulsiv terapi (ECT)

Elektrokonvulsiv terapi (ECT)

Elektrokonvulsiv terapi (ECT) er ei trygg og godt etablert behandling ved alvorlege depresjonar. Ved ECT utløyser vi eit kontrollert epileptisk anfall ved hjelp av elektrisitet påført mot hovudet. Behandlinga skjer i narkose.

Elektrokonvulsiv behandling blir brukt fordi den verkar raskt og er svært effektiv når behandling med legemiddel ikkje har vort tilstrekkeleg eller der behandling med medikament ikkje er anbefalt (for eksempel på grunn av besværlege biverknader).

Effekten blir også vurdert ved andre psykiske lidingar som mani og nokre former for schizofreni. Ved alvorleg depresjon som kan vere prega av næringsvegring, sjølvmordsfare og vrangførestilling, bør behandling med ECT vere eit førsteval. Dette gjeld også depresjonar ved høg alder.

Elektrokonvulsiv terapi består ofte av 6-12 behandlingar. Behandlinga er frivillig og du må gi skriftleg samtykke til at behandlinga skal gjennomførast.

  1. Før

    ECT blir utført i narkose. Før behandlinga må du derfor gjennom ei generell medisinsk undersøking. Har du andre sjukdommar som hjerte-/lungesjukdom, kan det vere aktuelt å ta ekstra prøvar og røntgenundersøkingar. Undersøkingane kan gjerast poliklinisk eller mens du er innlagt på sjukehus.

    Faste

    Før ECT må du faste. Det inneber at du ikkje skal ete fast føde eller drikke mjølk i 6 timar før behandlinga. Du kan gjerne drikke klare væsker (vatn, saft, juice utan fruktkjøt, brus, te, kaffi utan mjølk/fløyte) inntil 2 timar før. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timar før behandlinga. Inntil 1 time før ECT kan du svelge medisinar med eit glas vatn (maks. 150 ml).

  2. Under

    Sjølve behandlinga varer i nokre minutt imens du er i narkose, og skjer ved at vi utløyser eit kontrollert epileptisk anfall ved hjelp av elektrisitet påført mot hovudet. Du blir fulgt av helsepersonell før, under og etter behandlinga.

  3. Etter

    Dei fleste ønsker å kvile eit par timar etter at dei har fått ECT-behandling. Du får utfyllande informasjon om dette underveis.

    Etter endt behandling planlegg vi vedlikehaldsbehandling og førebyggande tiltak for å hindre at du får tilbakefall. Vedlikehaldsbehandlinga kan bestå av samtaleterapi, medikamentell behandling, oppfølging i kommune og hos fastlege, og/eller ny behandling med ECT.

    ECT kan gi vanskar med minnet i tida under og etter behandlinga. Det er individuelle forskjellar i grada av biverknadar av ECT. I nokre tilfelle kan ein få meir langvarige problem med minnet. Det kan vere at ein gløymer enkelte personlege minne. Dette gjeld særleg minne frå vekene og månadane før og under ECT-behandlinga.

Gå til Elektrokonvulsiv terapi (ECT)


Oppfølging

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandling. Strategiar for å hindre tilbakefall vil også vere tema i slutten av ein terapi.

Det er mange som blir heilt friske av depresjon, men nokre vert deprimerte på nytt. Dette kan vere fordi problema som ligg bak depresjonen ikkje har forsvunne eller har blitt jobba nok med. Sjølv om behandlinga mot depresjon har vore vellukka og ein føler seg heilt frisk, betyr ikkje dette at ein er immun mot depresjon resten av livet. Regelmessig mosjon vil også redusere faren for tilbakefall av depresjon. Vellukka behandling fører til nyttig forståing og kunnskap, auka sjølvomsorg og kjennskap til måtar å takle vanskar på som vil gjere deg i betre stand til å hjelpe deg sjølv.


Kontaktinformasjon

Fann du det du leita etter?