HELSENORGE

Depresjon hos voksne

Depresjon er ei vanleg psykisk liding prega av senka stemningsleie, mangel på interesse og glede, trøytte og nedsett energi. Det finst behandling som hjelper, og dei fleste vert heilt friske.


Ventetider

Innleiing

Kjenneteikn på depresjon:
  • Senka stemningsleie, mangel på interesse og glede
  • Trøytte og nedsett energi
  • Svekka konsentrasjon og merksemd
  • Redusert sjølvkjensle og sjølvtillit
  • Skuldkjensle og mindreverdigheitskjensle
  • Negative og pessimistiske tankar om framtida
  • Initiativløyse og avgjerdsvegring
  • Tankar og planer om sjølvmord
  • Søvnproblem
  • Redusert eller auka appetitt
  • Nedsett seksuell interesse
  • Angst, rastløyse og uro

Mange vil kunne oppleve ulike kombinasjonar av desse plagene. Det vil også variere kor mange slike plager den enkelte har. Det er store variasjonar i korleis depresjonen artar seg. Depresjon førekjem i ulike alvorsgrader, frå mild depresjon til alvorleg depresjon, noko som har betyding for val av behandling.

Vi opplever alle periodar i livet der vi kjenner oss nedfor og energilaus. Det er heilt naturleg. Ei depressiv liding er derimot prega av ein type nedstemdheit som kan sette eit lokk på både positive og negative kjensler, både glede og sorg. Ein deprimert person opplever ofte seg sjølv som kjenslemessig tom og flat, og kan kjenne at ingenting lenger betyr noko. Du blir gjerne sjølvkritisk og grublar over nederlag og eigen utilstrekkelegheit. Passivitet og nøling, kroppslege smerter og ubehag er også vanleg. 

Dei aller fleste depresjonar varer ei avgrensa periode, og ein vil vanlegvis kjenne seg betre etter fire til seks månadar. Gjennom behandling kan betring skje endå raskare. Eit fleirtal av dei som har vore deprimert vil likevel oppleve ein eller fleire nye episodar med depresjon i løpet av livet. Difor er det viktig med tiltak som førebygger ny depresjon. 

Det er lurt å tidleg byrje å tenke gjennom dine mål for behandlinga. Om du klarer å gjere nokon små endringar i positiv retning i ventetida er det verdifullt. Det kan til dømes vere å starte med forsiktig aktivitet eller noko anna behandlaren din tilrår. 




Tilvising og vurdering

For å få behandling i spesialhelsetenesta treng du tilvising. Fastlegen er den som oftast tilviser, men det er også anna helsepersonell som kan tilvise.


Utgreiing

Depresjon er forskjellig frå person til person, og kan ha mange ulike årsaker. Derfor må behandlinga bli tilpassa deg. Nokon vil ha klare og avgrensa problem, medan andre kan ha mange forskjellige vanskar. For å kunne gje eit godt behandlingstilbod, er det viktig å utgreie dei problema du søkjer hjelp for. Dine tankar og meiningar om kva for tiltak som passe best for deg, er viktige. Behandlaren din skal lytte til det du har å seie, og dine oppfatningar skal bli tatt på alvor.

I utgreiinga vil me snakka om:
  • Kroppslege, psykiske, sosiale og materielle vanskar og behov
  • Tidlegare og noverande fysiske og psykiske sjukdommar
  • Psykiske lidingar i familien
  • Sjølvmordsfare 
  • Bruk av rusmidlar
  • Barndom og oppvekst
  • Negative hendingar før og no 
  • Problem i privatliv og arbeid 
  • Moglegheit for støtte frå andre
  • Om du har born og om dei har spesielle behov no som bør bli tatt hand om

Diagnose

Det er viktig å avklare når depresjonen starta, og kva du meiner kan ha bidratt til å utløyse problema. Det er også viktig å finne ut av om du har opplevd episodar med depresjon tidlegare. Erfaringar frå desse, som kva som hjelpte den gong, kan vere nyttige i arbeidet med dine aktuelle problem. Ettersom depresjon kan vere ein del av bipolar liding, bør dette også bli vurdert.

Me tilrår at behandlaren nyttar seg av spørjeskjema for å hjelpe til å vurdere alvorsgraden av depresjonen, og for å følge opp behandlinga. Du kan ha nytte av at behandlaren gjev deg tilbakemelding frå spørjeskjema, mellom anna for å følge med på om behandlinga verker.

På bakgrunn av utgreiinga skal behandlaren din kunne stille ein diagnose, ut frå mengda av depressive plager, kor sterke dei er og i kva grad dei gjer det vanskeleg for deg å fungere i kvardagen. Deretter set du og behandlaren i fellesskap opp ein plan, der du får god informasjon om ulike former for behandlingstiltak. Dersom du ønsker det, har du krav på ein individuell plan for å samordne tenester som blir iverksett. 

Se eigen informasjon om individuell plan (helsenorge.no)


Behandling

Vanlege mål for behandlinga er å kunne redusere plagene og førebygge tilbakefall. Me ønsker også at du skal få innsikt i og kunnskap om forskjellige samanhengar mellom depresjon og livssituasjon. Du får lære meistringsstrategiar som gir auka tryggleik og kontroll, og få hjelp til å meistre livsproblem.
Behandling av depresjon består vanlegvis av ulike tiltak. For mange vil samtaleterapi vere det viktigaste, eventuelt i kombinasjon med medikamentell behandling. Dersom du ønsker, kan pårørande delta i deler av behandlinga. Behandlinga kan bestå av:

  • Informasjon om depresjon
  • Informasjon om fordelar og moglege biverknader av medikament 
  • Samtaleterapi
  • Tiltak retta mot arbeid og skule
  • Fysisk aktivitet og andre gjeremål som kan gje deg oppleving av meistring



Les mer om Psykoterapi

Psykoterapi

Psykoterapi kan hjelpe mange til å håndtere angst, depresjon, rusmiddelproblemer, psykoselidelser, søvnvansker, negativt selvbilde og mangel på selvtillit.

I psykoterapi er du selv aktiv deltaker i behandlingen av de problemene du opplever. Vi har fokus på hvordan du opplever problemene dine, og hva du tror kan hjelpe.
Terapeuten bidrar med kunnskap om hva som har hjulpet andre med liknende problemer. Du er eksperten på hvordan akkurat du opplever vanskene og hvilke tanker du har om hva som kan hjelpe. Derfor er det viktig at dine egne ressurser, interesser og sterke sider kommer fram og blir brukt. Psykoterapi innebærer mulighet til å tenke gjennom hvem du er, hvordan du har det, hvilke personer som betyr noe for deg og hva du ønsker for dem og for deg selv.
  1. Før

    Det er ingen forberedelser til timen.

  2. Under

    Psykoterapi innebærer som regel samtaler mellom deg og din terapeut.;

    Følgende spørsmål kan gi gode utgangspunkt for det som foregår i psykoterapi:

    • Hva er det som plager deg mest i din nåværende situasjon?
    • Hvorfor søker du hjelp?
    • Hva er du fornøyd med i livet ditt og hvilke egenskaper ved deg selv setter du mest pris på?
    • Hvordan skulle din livssituasjon vært for at du fikk et bedre liv, og hvilke ønsker har du for familie og venner, arbeid og fritid?
    • Hvordan har du forsøkt å løse dine vansker før du kom hit for å få hjelp?
    • Kan du tenke deg andre måter å løse vanskene på, og hvordan kan terapeuten hjelpe deg?
    Samarbeidet mellom deg og din terapeut bør preges av respekt, forståelse og ivaretakelse. Dine egne erfaringer og ønsker skal stå sentralt. Behandlingsresultatet blir best når du deltar aktivt i egen behandling.
    Ved å legge merke til hva du tenker, føler og gjør i vanskelige situasjoner, kan du få økt forståelse for hva som skjer. Det kan være situasjoner der du opplever depresjon, angst, konflikter i forhold til andre eller sterke følelser som står i motsetning til hverandre. Når du blir bevisst på dine reaksjoner, kan vi sammen finne positive endringer. Vi utforsker også hva som er din motivasjon for endring.
    Mål i psykoterapi kan være langsiktige. Mye av det vi arbeider med berører selvfølelse, selvtillit, måter vi ser på verden og på oss selv og andre sentrale spørsmål. Minst like viktige er kortsiktige mål, som å gjennomføre bestemte ting, ofte noe man har kviet seg for. Arbeid med kortsiktige og konkrete mål har vist seg å være gunstig, også for de mer langsiktige målene.
    Psykiske vansker svekker ofte selvtillit og selvfølelse. Et eksempel er en depresjon som kjennetegnes av at det negative får stort spillerom. Man legger merke til egne feil og hva man ikke synes man får til. Psykoterapi kan bidra til at du i større grad lærer å sette pris på deg selv. Da blir det lettere å følge opp egne interesser og å finne frem til og være sammen med mennesker du trives med og kan stole på.

  3. Etter

    Du kan sammen med terapeuten finne måter å praktisere ny kunnskap mellom timene. Med god planlegging utfordres du til å eksperimentere med egne handlingsmønstre. Da får du nye erfaringer på en trygg måte.

Gå til Psykoterapi

Oppmøte
Voss DPS NKS Bjørkeli
Bjørkelivegen 27
5705 Voss
Les mer om Psykodynamisk terapi

Psykodynamisk terapi

Psykodynamisk terapi for depresjon er en samtalebehandling som har søkelys negative opplevelser tidligere i livet ditt, der vi jobber med å forstå og gjennomarbeide tapsopplevelser, og forstå bakgrunnen for reaksjonen på tapet.  

  1. Før

    Det er fint om du klarer å gjøre små endringer i positiv retning i tiden frem til du skal ha din første samtale. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler. Det er også fint om du kan gjøre deg opp noen tanker om hva du vil ha ut av behandlingen.

  2. Under

    Du vil møte en terapeut på sykehuset som du vil få gjentatte samtaler med. Antallet samtaler vil du og din terapeut vurdere sammen. I psykodynamisk terapi for depresjon arbeider du og terapeuten din sammen om de negative opplevelsene du bærer på. Sammen med terapeuten din bør dere bli enig om målene for din behandling.

    Mye av vårt følelsesliv er på et ubevisst plan. Depresjon kan være ofte er et symptom på at vi ikke har kontakt med følelsene våre, eller at vi kan ha vansker med følelsesmessig emosjonell nærhet til andre.

    Noen ganger kan depresjonen ha «satt seg fast» i deg. Kanskje sitter du med en følelse av at "ingenting nytter", eller en følelse av å "aldri være god nok". Et strengt selvbilde der både skyld- og skamfølelse sitter dypt, vil gi innvirkninger på livskvaliteten din. Kanskje kan det være aktuelt å snakke om tomhet, ensomhet, lite opplevd følelsesmessig bekreftelse og kontakt med menneskende som har stått, og står nær deg idag.

    Det er viktig at du har et godt, åpent og tillitsfullt forhold til din terapeut. Føler du ikke at kontakten dere imellom er god og trygg har du lov til å si fra om dette.

  3. Etter

    Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være tema mot slutten av behandlingsforløpet.

Gå til Psykodynamisk terapi

Les mer om Kognitiv terapi hos voksne

Kognitiv terapi hos voksne

Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. I denne behandlingsmetoden ser du og terapeuten nærmere på innholdet i tankene, og tester ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.

Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvor vi har fokus på å jobbe med tankene dine, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning. Identifisering av negative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner er sentralt, og vi forsøker å få deg til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse for hvordan du tenker omkring- og forestiller deg en hendelse blir viktig, og hvordan den negative tenkningen kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handlingen på en negativ måte.

Å oppleve en situasjon der noe gikk galt blir hos mange forklart med tanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, og i kognitiv terapi vil du prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative. Slik kan du få hjelp til å handle mer konstruktivt for deg selv. Det handler om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersom vi sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for at du tenker slik du gjør.

Det er ulike kognitive metoder som har tilhørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi, ACT (accept and commitment therapy) og eksponeringsterapi.

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi legger vi også vekt på å hjelpe deg til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse. Vi legger vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobber vi med å forberede deg på å kunne bruke metodene og verktøyet vi har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.

Metakognitiv terapi

Metakognitiv terapi er en nyere kognitive tilnærminger der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordan du forholder deg til tankene og hvordan du tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapien er mindre konfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmål ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet for å fokusere på å endre tankeinnhold, er målet å begrense tiden du bruker på grubling over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og at du blir din egen tenkning bevisst og forholder deg til den. Det er sentralt hvordan du tenker om og forholder deg til dine indre så vel som dine ytre opplevelser. Eksempelvis så er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert. Du lærer deg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) er en annen nyere retning i kognitiv terapi som bl.a. i mye større grad vektlegger mindfulness. Tanke- og følelsesmessig smerte ses på som en uunngåelig del av livet og som oftest normale psykologiske reaksjoner på det som skjer i livet. Alle forsøk på å kontrollere eller unngå smertefulle opplevelser, tanker eller følelser fører bare til enda mer smerte. ACT dreier seg ikke om å motarbeide skremmende, sinte, angstfylte eller triste tanker, eller de følelsene som settes i gang. Når du gir slipp på tanke- og følelseskontrollen kan du oppnå psykologisk fleksibilitet, der du kan eksistere i nuet. Aksept handler om å kunne leve med. Å leve mer åpnet for å kunne leve et mer meningsfullt liv, styrt av dine indre verdier.

I den kliniske hverdagen er det vanlig å benytte elementer fra ulike former for kognitiv terapi, og det er dessuten stadig mer vektlagt å jobbe med emosjonsfokuserte intervensjoner innen denne tilnærmingen.

Eksponeringsterapi

Eksponeringsterapi er en annen retning innen kognitiv terapi. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at vi gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønster. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt.

  1. Før

    Før behandlingen kan det være lurt å tenke igjennom hva du ønsker med behandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

  2. Under

    En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for behandlingen din.

    I kognitiv terapi er det veldig vanlig å få hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene. Arbeidstimene dine mellom behandlingstimene anses som en viktig faktor av mange for bedring. Psykoedukasjon og innsikt i hvordan plagene dine henger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre tanke- og atferdsmønsteret ditt.

    Psykoedukasjon vil være en naturlig del av behandlingen av ulike diagnoser.

  3. Etter

    Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingen.

Gå til Kognitiv terapi hos voksne

Der verken medisinar eller psykologisk behandling har hjelpt, vil ein nokre gonger også forsøke elektrokonvulsiv terapi, kalla ECT- behandling.
Les meir om Elektrokonvulsiv terapi (ECT)

Elektrokonvulsiv terapi (ECT)

Elektrokonvulsiv terapi (ECT) er ei trygg og godt etablert behandling ved alvorlege depresjonar. Ved ECT utløyser vi eit kontrollert epileptisk anfall ved hjelp av elektrisitet påført mot hovudet. Behandlinga skjer i narkose.

Elektrokonvulsiv behandling blir brukt fordi den verkar raskt og er svært effektiv når behandling med legemiddel ikkje har vort tilstrekkeleg eller der behandling med medikament ikkje er anbefalt (for eksempel på grunn av besværlege biverknader).

Effekten blir også vurdert ved andre psykiske lidingar som mani og nokre former for schizofreni. Ved alvorleg depresjon som kan vere prega av næringsvegring, sjølvmordsfare og vrangførestilling, bør behandling med ECT vere eit førsteval. Dette gjeld også depresjonar ved høg alder.

Elektrokonvulsiv terapi består ofte av 6-12 behandlingar. Behandlinga er frivillig og du må gi skriftleg samtykke til at behandlinga skal gjennomførast.

  1. Før

    ECT blir utført i narkose. Før behandlinga må du derfor gjennom ei generell medisinsk undersøking. Har du andre sjukdommar som hjerte-/lungesjukdom, kan det vere aktuelt å ta ekstra prøvar og røntgenundersøkingar. Undersøkingane kan gjerast poliklinisk eller mens du er innlagt på sjukehus.

    Faste

    Før ECT må du faste. Det inneber at du ikkje skal ete fast føde eller drikke mjølk i 6 timar før behandlinga. Du kan gjerne drikke klare væsker (vatn, saft, juice utan fruktkjøt, brus, te, kaffi utan mjølk/fløyte) inntil 2 timar før. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timar før behandlinga. Inntil 1 time før ECT kan du svelge medisinar med eit glas vatn (maks. 150 ml).

  2. Under

    Sjølve behandlinga varer i nokre minutt imens du er i narkose, og skjer ved at vi utløyser eit kontrollert epileptisk anfall ved hjelp av elektrisitet påført mot hovudet. Du blir fulgt av helsepersonell før, under og etter behandlinga.

  3. Etter

    Dei fleste ønsker å kvile eit par timar etter at dei har fått ECT-behandling. Du får utfyllande informasjon om dette underveis.

    Etter endt behandling planlegg vi vedlikehaldsbehandling og førebyggande tiltak for å hindre at du får tilbakefall. Vedlikehaldsbehandlinga kan bestå av samtaleterapi, medikamentell behandling, oppfølging i kommune og hos fastlege, og/eller ny behandling med ECT.

    ECT kan gi vanskar med minnet i tida under og etter behandlinga. Det er individuelle forskjellar i grada av biverknadar av ECT. I nokre tilfelle kan ein få meir langvarige problem med minnet. Det kan vere at ein gløymer enkelte personlege minne. Dette gjeld særleg minne frå vekene og månadane før og under ECT-behandlinga.

Gå til Elektrokonvulsiv terapi (ECT)


Oppfølging

Etter at du har avslutta behandlinga hos oss i spesialisthelsetenesta kan du ha utbytte av oppfølging frå din fastlege og anna helsepersonell i primærhelsetenesta. Eit nyttig reiskap her er ein plan for førebygging av tilbakefall, med punkt for konkrete ting du kan gjere, bygd på dine erfaringar om kva som hjelper. Din behandlar i primærhelsetenesta kan ved behov søke faglege råd hos oss. De kan også drøfte moglegheita for ei ny tilvising dersom det vert aktuelt.


Kontaktinformasjon

Fann du det du leita etter?