HELSENORGE
Velg språk
Voss DPS NKS Bjørkeli

Borderline - emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelsePoliklinikk

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) kjennetegnes ved tendens til intense emosjonelle svingninger, samt impulsiv atferd uten å tenke på konsekvensene. Humøret er svingende og uforutsigbart, og man har ofte liten evne til å planlegge framover. Relasjoner til andre mennesker kan være problematiske. 

Ventetider

Innledning

Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kan oppleve stor følelsesmessig belastning og kan reagere med selvskading, eller trusler om selvskading. Trusler og sinne kan være rette mot andre. Mange strever med eget selvbilde, mål og indre verdier. Mange kan også oppleve en kronisk tomhetsfølelse. 
Innen psykisk helsevern er emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse ganske vanlig.

Prognose

Ved hjelp av behandling kan de mest fremtredende symptomene reduseres. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er en lidelse som ofte fører til vansker med nære forhold og på områder som arbeid, bolig og økonomi. Derfor er samarbeidet med fastlege, kommunepsykiatri, NAV og andre ofte et ledd i behandlingen.

Noen personlighetstrekk, som impulsivitet, kan avta med alderen, også uten behandling.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling, men det finns også andre helsepersonell som kan henvise.

Ved akutt, alvorlige forverring kontakter du fastlege eller legevakt.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

For å få avklart diagnosen og vurdert hvilken behandling som passer for deg skal du på samtale på sykehuset. Vi snakker med deg om hvordan du opplever egne problemer, og kan bruke et intervjuskjema som hjelpemiddel i samtalen. Andre temaer for samtalen kan være oppveksten din, tidligere sykdomserfaringer, eventuell bruk av rusmidler, aktivitet og arbeidsliv. Hvis du har barn snakker vi om det, og vi kan også ha en samtale med barna dine hvis det er behov for det.

Utredningen kan bestå av fra 1-5 konsultasjoner.

Vurderingen gjøres ut i fra opplysninger som kommer fram i samtale med deg, opplysninger fra henviser og pårørende, og spesialistens observasjoner. Utredningen avsluttes med en eventuell diagnose, og informasjon om behandlingsmuligheter.

Behandling

Det finnes i dag flere gode behandlinger i Norge for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, blant annet dialektisk atferdsterapi (DBT), mentaliseringsbasert terapi (MBT) og STEPPS/STAIRWAYS. Metodene foregår i en kombinasjon av gruppe- og individuell behandling.

Hva slags type behandling du tilbys avgjøres av hva sykehuset ditt kan tilby, samt hvordan du fungerer i det daglige.

Alle behandlingsformene tar tid, krever at du har endringsvilje og er motivert.

Les mer om Mentaliseringsbasert terapi (MBT) - Psykisk helsevern

Mentaliseringsbasert terapi (MBT) - Psykisk helsevern

Mentaliseringsbasert terapi (MBT) går ut på å lære seg å mentalisere bedre, det vil si å øke forståelsen for egne og andres tanker og følelser, bedre regulere egne følelser, bedre forstå hva som skjer mellom mennesker, og kunne få det bedre i nære forhold og i samarbeid med andre.

  1. Før

    MBT informasjons- og vurderingsamtale

    I forbindelse med henvisningen innkalles du til en informasjons- og vurderingsamtale hvor du får informasjon om behandlingstilbudet og vi gjør en foreløpig vurdering av om dette er rette behandlingstilbud for deg. Temaer vi tar opp i samtalen er blant annet hvordan dine vansker opptrer, motivasjon og praktiske hindre for å møte opp Du må regne med ventetid på oppstart i avklaringsfasen.

    MBT avklaringsfase
    Når det nærmere seg oppstart i kombinasjonsterapien vil du møte i 1-5 individuelle samtaler hvor dine og våre forventinger og mål med behandlingen blir klargjort, og vi foretar en ny vurdering av om denne behandlingen er egnet for deg. Hvis MBT vurderes som egnet for deg utarbeider vi sammen en behandlingsplan. Individuell plan og/eller kriseplan utarbeider vi ved behov.

  2. Under

    MBT kombinasjonsterapi

    Behandlingen er såkalt kombinasjonsterapi. Det betyr at den består av samtaleterapi både i gruppe og individuelt.

    • Gruppeterapien foregår ukentlig og varer i 1,5 time gjennom hele behandlingsperioden.
    • Den individuelle terapien foregår ukentlig det første året, og reduseres deretter gradvis til hver annen uke eventuelt sjeldnere mot slutten.

    Hvis det er behov for det samarbeider vi med kommune, NAV eller andre aktuelle aktører.

    Det er plass til totalt 8 personer i behandlingstilbudet. Vanlig behandlingstid er 18 måneder.

    MBT psykoedukativ gruppe

    Undervisning om det å leve med en personlighetsforstyrrelse inngår i behandlingen, og blir gitt i egen undervisningsgruppe. I undervisningen gjennomgår vi blant annet følelser og følelsesregulering, mentalisering og mentaliseringssvikt, og betydningen av tilknytning. Det er lagt opp til aktiv deltagelse fra deg i form av oppgaver og diskusjoner. Undervisningsgruppen går over 11 ganger og settes opp 1 gang årlig. Det vil si at deltagelse skjer enten parallelt med kombinasjonsterapien eller i forkant av oppstart.

  3. Etter

    For deg som deltar i MBT kombinasjonsbehandlingen møtes du og terapeuten til en avsluttende samtale.

Gå til Mentaliseringsbasert terapi (MBT) - Psykisk helsevern

Kriseintervensjon

I hovedsak skal behandling av personlighetsforstyrrelser foregå poliklinisk, men ved akutte kriser kan kortvarig innleggelse på DPS døgnavdeling eller akuttpsykiatrisk avdeling være nødvendig. Dette vurderes i samråd med behandleren din.

Oppfølging

Når behandlingen avsluttes er det fastlegen som følger deg opp videre. Fastlegen har blitt orientert om behandlingen, utredningsresultater og anbefalinger om videre oppfølging. Når du avslutter behandlingen ved DPS får fastlegen en sluttrapport (epikrise) innen 1 uke. Det kan også være hensiktsmessig at andre samarbeidsinstanser får kopi av epikrisen.

Noen har behov for oppfølging av psykisk helsearbeider i kommunen, og for mange vil det være aktuelt med samarbeid med NAV. Behandleren din ved DPS kan bidra i dette samarbeidet for å gi en økt forståelse for dine ressurser og begrensninger.

Personer med behov for langvarige og sammensatte tjenester har rett til å få tilbud om individuell plan.

Pårørende

Pårørende kan ha behov for informasjon og støtte. Samtaler med voksne pårørende, i samarbeid med pasienten, kan være aktuelt og en del av tilbudet.

Barn som er pårørende er ofte i en ekstra sårbar situasjon, og kan ha et stort behov for informasjon. På sykehuset har alt helsepersonell som behandler foreldre et spesielt ansvar for å kartlegge barnets situasjon. I samtale med pasienten finner vi ut om barnet har oppfølgingsbehov, og gir informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Det kan ofte være aktuelt å samarbeide med foreldre om samtaler med barn, hvor barna kan få informasjon som er tilpasset barnets alder og behov.


 


 

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Sist oppdatert 29.11.2022
Fann du det du leita etter?