Bipolar lidelse

Behandlingsprogram

Bipolar liding er ein psykisk tilstand som gjer at humøret og aktiviteten svinger meir enn det andre menneske opplever. Behandlinga er omfattande og livsvarig. Både medikamentell og psykologisk behandling er nødvendig for å gi best mogleg livskvalitet. 

Les meir om Bipolar lidelse
Informasjon frå helsenorge.no

Bipolar lidelse

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at humøret ditt og aktivitetsnivået ditt svinger mer enn hva andre mennesker opplever. Bipolar betyr «to poler», og disse to polene står for mani/hypomani (oppstemthet) og depresjon (nedstemthet).

Bipolar lidelse deles inn i to typer, type 1 og type 2.

Bipolar lidelse type 1

Har du bipolar lidelse type 1, opplever du mer enn én episode av depresjon og mani. Denne typen fører ofte til flere problemer og større funksjonssvikt enn bipolar lidelse type 2.

Bipolar lidelse type 2

Du opplever episoder med depresjon og hypomani. Hypomani er en mildere form for mani. Hypomani gir mange av de samme symptomene som ved mani, men i en mildere form.

Generelt om bipolar lidelse

I perioder kan du ha blandede symptomer, med både depresjon og mani. Du vil også oppleve lange perioder hvor humøret ditt er stabilt og normalt. Slike perioder kan vare i uker, måneder og år.

Vanligvis inntrer bipolar lidelse i ung alder, oftest sent i tenårene, men sykdommen kan også bryte ut før tenårene og i voksen alder. I prinsippet er kjennetegn på mani og depresjon like hos barn, ungdom og voksne, men symptomene utvikler seg forskjellig fra person til person.

Noe som er vanskelig med sykdommen, er at en del av symptomene du har i begynnelsen kan oppleves som positive. Hypomani gir økt glede, selvfølelse, energi, og kreativitet. Hverdagen din blir mer produktiv og du blir mer engasjert i aktiviteter. I tillegg kan du bli lettere irritert.

Veldig få søker hjelp i startfasen av sykdommen, spesielt ved hypomani. Etter hvert som stemningsleiet øker, kan det komme ut av kontroll. Irritasjon kan gå over til aggresjon og oppførselen din kan utgjøre en fare for deg selv og andre.

Bipolar lidelse kan føre til en rekke plager og gjøre deg mer sårbar enn andre:

  • Du kan kjenne på plutselige og uventede anfall med frykt eller ubehag.
  • Du kan være sårbar for årstidssvingninger.  
  • Du kan være sårbar for bruk av rusmidler og dermed utvikle et rusmiddelmisbruk (det mest vanlige er alkoholmisbruk).

Årsaker til bipolar lidelse

Årsakene til bipolar lidelse er sammensatte. Forskning på tvillinger tyder på at lidelsen er arvelig, men du trenger ikke bli syk selv om du har arveanlegg for sykdommen. Miljøet er også av betydning. Alvorlige livshendelser, stress og lite søvn kan være utløsende faktorer.

Les meir om Bipolar lidelse (helsenorge.no)

Innleiing

Ventetider på Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Hypomani (hypo = under) er ein mildare tilstand av mani. Personen har forhøga stemningsleie, auka aktivitet, er meir pratsom, har fleire idear og har ofte auka seksuell interesse. Endringa er mindre enn ved vanleg mani, men er klart endra frå personen sin vanlege veremåte.

Når vi i det følgjande skriv mani, meiner vi hypomani dersom personen har bipolar liding type 2. Det er kun personar med bipolar liding type 1 som har maniske episodar.

Tilvising og vurdering

Det er vanleg at ein depresjonsepisode utløyser behovet for utgreiing og behandling i spesialisthelsetenesta. Fastlegen vil då sende tilvising til sjukehuset. Ved akutte alvorlege sjukdomsutbrudd, kan du bli innlagt direkte etter undersøking hos fastlege eller legevakt.

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Anbefalinger om utredning og diagnostisering

  • I allmennpraksis bør man mistenke bipolar lidelse når pasienten kommer med symptomer både på hevet og senket stemningsleie.
  • Pasienter med mistenkt bipolar lidelse skal henvises til spesialisthelsetjenesten for diagnostikk.
  • Diagnosen bør være kriteriebasert.
  • Når pasienten er mindreårig, skal diagnosen stilles etter et klinisk intervju med pasienten og familien. Man bør vurdere å bruke strukturerte intervju og/eller diagnostiske skjema i tillegg.
  • Kartlegging av bipolare lidelser bør omfatte sosiale forhold, tidligere lidelser, somatisk helse, bruk av medikament og rusmidler, psykiske hendelser i slekta, funksjonsnivå, aktuelle hendelser i livet, tidligere traumatiske hendelser i livet, personlighet, ressurser og støtte fra andre. Man bør skaffe informasjon fra andre i tillegg til pasienten.
  • Når det er mistanke om bipolar lidelse, må andre problemer, som selvmordsfare, samsykelighet og rusmiddelproblemer vurderes.
  • Symptomer ved bipolare lidelser kan også være resultat av somatiske sykdommer, medikament- og rusmiddelbruk. Slike forhold må undersøkes.
  • Selvmordsrisiko må kartlegges i tråd med nasjonale retningslinjer.                          

1. Utgreiing

For å identifisere bipolar liding frå andre tilstandar, spør vi etter både heva og senka stemningsleie, kjent som mani og depresjon.

På sjukehuset snakkar vi med deg om korleis du har det heime, på skule og jobb, og i samspel med andre. Dersom vi ser at det er relevant, snakkar vi også om rusmiddel og om valds- og sjølvdrapsrisiko.

Du blir undersøkt av lege og får skjema som skal fyllast ut. I denne fasa er det også vanleg at vi snakkar med dine pårørande, dersom du er einig i det. 

Nokre treng å vere innlagt under utgreiings- og/eller behandlingsfasa. Det er djupna av depresjonen som avgjer dette. I maniske fasar blir ein som regel innlagt til døgnbehandling. 

Sammensatt utgreiing

I utgreiingsfasa bruker vi ei klassifisering ("det multiaksiale klassifikasjonssystemet") som består av seks akser eller område. Grunnen er at mange har meir samansette tilstandar, og desse tilstandane kan vi framstille gjennom akse-systemet.

I utgreiinga er vi innom alle seks aksane for å kunne gi deg så rett diagnose og behandling som mogleg. 

  1. Psykisk tilstand - humør, kjensler og atferd
  2. Utviklingsforstyrring - for eksempel autisme
  3. Kognitiv fungering - tenking, forståing, læring og merksemd
  4. Somatiske tilstandar - kroppsleg helse
  5. Sosiale forhold - familie og andre sosiale relasjonar
  6. Funksjonsnivå - jobb, økonomi, utdanning

Ingen får heilt like utgreiingsplanar, for dei lagar vi i fellesskap med deg. Dermed får du ein plan som skal passe best mogleg for deg. I løpet av denne perioda finn vi ut kva slags behandling du treng, og om den i så fall skal bestå av poliklinisk behandling og/eller innlegging.

2. Behandling

 Kva slags behandling du treng er avhengig av: 

  • kva for type bipolar liding du har 
  • kva slags fase du er inne i
  • kor alvorleg denne fasa er

Dei to viktigaste behandlingsformene for bipolar liding er medikamentell behandling og ei form for psykologisk behandling som legg stor vekt på opplæring (psykoedukasjon).

Behandling av samansatte lidingar

Både bipolar type 1 og bipolar type 2 har ei overhyppigheit av andre psykiske lidingar som ADHD, tvang og angstlidingar. Desse lidingane kan krevje eigen behandling.

3. Oppfølging

Du som har vore til behandling for bipolar liding får oppfølging tilpassa sitt behov. Oppfølginga vil mellom anna vere avhengig av kor alvorleg lidinga er.

Nokre treng oppfølging i spesialisthelsetenesta, og for mange har behandlinga vore så effektiv at fastlegen kan overta ansvaret for oppfølginga.

Vi vil alltid informere fastlegen om kva medisin du treng og kva for prøver du bør ta.

Det er også viktig at du sjølv jobbar med å halde sjukdomen i sjakk. Det kan du gjere ved livsstilsendringar og vere merksam på endringar i stemningsleiet og søkje hjelp i ei tidleg fase.

Dess tidligare du får behandling i ei ny fase av mani eller depresjon, dess enklare er det å stabilisere deg, og hindre at sjukdomen får utvikle seg.

fastlege eller anna helsetjenste overtek som primærkontakt

Kontakt

Voss DPS NKS Bjørkeli
Besøkstider
måndag - sundag Etter avtale
Telefon
56514000
måndag - sundag 08:30-15:30*
*Døgnavdelinga er bemanna 24/7
E-post
Postadresse
Bjørkelivegen 27, 5705 Voss

Fann du det du leita etter?
Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.