Behandlinga foregår vanlegvis polikinisk ved eit distriktspsykiatrisk senter, der du kjem til jamnlege avtaler. Ved alvorlege episoder av djup depresjon eller av mani, kan det bli aktuelt med innlegging ved ein døgneining i psykisk helsevern. Du kan også få tilbod om ambulante tenester, der du som pasient ved behov kan få oppfølging i heimen og ditt nærmiljø.
Kva slags behandling du treng er avhengig av kva type bipolar liding du har, kva slags fase du er inne i (depresjon, mani eller hypomani) og kor alvorleg denne fasen er. Dei to viktigaste tiltaka er medikamentell behandling og samtalebehandling. Det er vanleg at pårørande deltar i nokon samtalar. Enkelte kan også ha nytte av elektrokonvulsiv terapi (ECT).
Dei vanlegaste elementa i behandlinga er:
- Informasjon om bipolar liding og korleis ein kan forstå og meistre lidinga
- Tilbod om medikament som stabiliserar stemningsleie og førebygger nye episodar
- Informasjon om medikament, både fordelar og mogelege risikoar og bivirkingar
- Jamnlege samtalar der du og behandlaren din samarbeider om å løyse problem i kvardagen din
- Samtalar retta mot utforsking og endring av ikkje hensiktsmessige tankemønster og negative kjensler som angst, skam og skuldkjensle
- Samtalar om tidlegare hendingar som har betyding for problema dine i dag
- Samtalar om meistring av vanskar og dilemma i kvardagen din
- Tiltak retta mot jobb og skule
- Fysisk aktivitet og andre gjeremål som kan gje deg ei oppleving av meistring
- Tiltak for søvnproblem og stabilisering av døgnrytme
Opplæring
Psykoedukasjon er systematisk opplæring og formidling av kunnskap om ei psykisk liding. Du får tilbod om undervisning anten individuelt eller i gruppe saman med andre pasientar. Tema er kjenneteikn på depresjon, mani og hypomani, medikament som kan være til hjelp, tiltak for stressmeistring, og for å sikre stabile rutinar og god døgnrytme. Eit viktig tema er dessutan utarbeiding av ein plan for førebygging og meistring av nye episodar. Familien, eventuelt andre nære personar, kan også få eit liknande undervisningstilbod.
Medikamentell behandling
Medikamentell behandling av bipolar liding inneber at du tar medisinar for å stabilisere stemningsleiet. Medikament vert brukt både i behandlinga av ein aktuell epsiode (mani eller depresjon), og i førebygginga av nye episodar.
Litium er eit grunnstoff som vert mykje nytta i behandling av bipolar liding. Litium skal gjevast i små og presise dosar, og du vil difor bli fulgt opp med blodprøvar for å sikre at du får rett dose. Antipsykotiske medikament kan være aktuelle i ein manisk fase. I depressive fasar blir det ofte også nytta stemningsstabiliserande medikament.
Psykologisk behandling
Målet med psykologisk behandling er å førebyggje at du får nye sjukdomsepisodar, lindre plagsame symptom som oppstår mellom episodar, styrke funksjonsnivået ditt og hindre rusmiddelproblem og sjølvmord. Kunnskap om bipolar liding er viktig for at du lærer å kontrollere sjukdommen betre, og raskt søker hjelp om du treng det.
Fire formar for psykologisk behandling ved bipolar liding som har mange fellestrekk, er: psykoedukasjon, interpersonlig og sosial rytmeterapi, kognitiv atferdsterapi og familiefokusert behandling.
Døgnbehandling
Døgnbehandling (innlegging) kan nyttast i periodar med behov for kontinuerleg oppfølging. Døgnbehandling er lik poliklinisk behandling (behandling utan innlegging), men den er meir intensiv, med meir omfattande og konsentrerte hjelpetiltak. Målet er å gje deg kontroll over symptoma så raskt som mogeleg.
Elektrokonvulsiv terapi (ECT)
Elektrokonvulsiv terapi (ECT) er ei trygg og godt etablert behandling ved alvorlege depresjonar. Ved ECT utløyser vi eit kontrollert epileptisk anfall ved hjelp av elektrisitet påført mot hovudet. Behandlinga skjer i narkose.
Elektrokonvulsiv behandling blir brukt fordi den verkar raskt og er svært effektiv når behandling med legemiddel ikkje har vort tilstrekkeleg eller der behandling med medikament ikkje er anbefalt (for eksempel på grunn av besværlege biverknader).
Effekten blir også vurdert ved andre psykiske lidingar som mani og nokre former for schizofreni. Ved alvorleg depresjon som kan vere prega av næringsvegring, sjølvmordsfare og vrangførestilling, bør behandling med ECT vere eit førsteval. Dette gjeld også depresjonar ved høg alder.
Elektrokonvulsiv terapi består ofte av 6-12 behandlingar. Behandlinga er frivillig og du må gi skriftleg samtykke til at behandlinga skal gjennomførast.
-
Før
ECT blir utført i narkose. Før behandlinga må du derfor gjennom ei generell medisinsk undersøking. Har du andre sjukdommar som hjerte-/lungesjukdom, kan det vere aktuelt å ta ekstra prøvar og røntgenundersøkingar. Undersøkingane kan gjerast poliklinisk eller mens du er innlagt på sjukehus.
Faste
Før ECT må du faste. Det inneber at du ikkje skal ete fast føde eller drikke mjølk i 6 timar før behandlinga. Du kan gjerne drikke klare væsker (vatn, saft, juice utan fruktkjøt, brus, te, kaffi utan mjølk/fløyte) inntil 2 timar før. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timar før behandlinga. Inntil 1 time før ECT kan du svelge medisinar med eit glas vatn (maks. 150 ml).
-
Under
Sjølve behandlinga varer i nokre minutt imens du er i narkose, og skjer ved at vi utløyser eit kontrollert epileptisk anfall ved hjelp av elektrisitet påført mot hovudet. Du blir fulgt av helsepersonell før, under og etter behandlinga.
-
Etter
Dei fleste ønsker å kvile eit par timar etter at dei har fått ECT-behandling. Du får utfyllande informasjon om dette underveis.
Etter endt behandling planlegg vi vedlikehaldsbehandling og førebyggande tiltak for å hindre at du får tilbakefall. Vedlikehaldsbehandlinga kan bestå av samtaleterapi, medikamentell behandling, oppfølging i kommune og hos fastlege, og/eller ny behandling med ECT.
ECT kan gi vanskar med minnet i tida under og etter behandlinga. Det er individuelle forskjellar i grada av biverknadar av ECT. I nokre tilfelle kan ein få meir langvarige problem med minnet. Det kan vere at ein gløymer enkelte personlege minne. Dette gjeld særleg minne frå vekene og månadane før og under ECT-behandlinga.
Gå til
Elektrokonvulsiv terapi (ECT)