Bipolar lidelse

Bipolar liding er ein psykisk tilstand som gjer at humøret og aktiviteten svingar meir enn det andre menneske opplever. Tilstanden er kjenneteikna av maniske og depressive episodar.


Ventetider

Innleiing

Det er to hovedtypar bipolar liding: Bipolar liding type 1 og bipolar liding type 2.

Bipolar liding type 1 er kjenneteikna av maniske og depressive episodar. Mani inneber eit stemningsleie som overstig det som er normalt, med mellom anna rask tankeaktivitet og tale, høgt aktivitetsnivå, impulsivitet, eit forsterka sjølvbilde og ofte auka seksuell interesse.

Bipolar liding type 2 er den vanlegaste formen for bipolar liding og inneber depresjon og hypomani, som er ein mildare form for mani. Ved hypomani vil du i mindre grad miste kontrollen som ein ofte gjer ved ein manisk episode. Ein hypoman periode varar vanlegvis frå fire til sju dagar.

I periodar mellom maniske og depressive episodar kan du oppleve å vere i stabilt humør.  Gode periodar kan vare frå veker til år. 

I depressive periodear kan du føle deg trist, mangle energi, miste interesse for ting du vanlegvis engasjerer deg i eller ikkje klare å glede deg over ting du vanlegvis gler deg over, og du kan kjenne på håpløyse og skuldkjensle. Nokon personar får også sjølvmordstankar. Ein periode med depresjon varar vanlegvis i minst to veker. Utan behandling kan den vare i fleire månadar.

Det er vanskeleg å seie kvifor nokon får bipolar liding, men i nokre tilfelle kan genetiske faktorar spele inn. Det betyr at det kan vere meir sannsynleg å utvikle bipolar liding dersom eit anna familiemedlem har lidinga. Du kan også få bipolar ldiing utan at nokon i slekta har det. Tilstanden blir ofte utløyst av stress, søvnmangel eller bruk av rusmiddel.





Tilvising og vurdering

Viss du opplever symptom på bibolar liding, vil fastlegen din sende tilvising til sjukehuset.

Helsepersonell

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Anbefalinger om utredning og diagnostisering

  • I allmennpraksis bør man mistenke bipolar lidelse når pasienten kommer med symptomer både på hevet og senket stemningsleie.
  • Pasienter med mistenkt bipolar lidelse skal henvises til spesialisthelsetjenesten for diagnostikk.
  • Diagnosen bør være kriteriebasert.
  • Når pasienten er mindreårig, skal diagnosen stilles etter et klinisk intervju med pasienten og familien. Man bør vurdere å bruke strukturerte intervju og/eller diagnostiske skjema i tillegg.
  • Kartlegging av bipolare lidelser bør omfatte sosiale forhold, tidligere lidelser, somatisk helse, bruk av medikament og rusmidler, psykiske hendelser i slekta, funksjonsnivå, aktuelle hendelser i livet, tidligere traumatiske hendelser i livet, personlighet, ressurser og støtte fra andre. Man bør skaffe informasjon fra andre i tillegg til pasienten.
  • Når det er mistanke om bipolar lidelse, må andre problemer, som selvmordsfare, samsykelighet og rusmiddelproblemer vurderes.
  • Symptomer ved bipolare lidelser kan også være resultat av somatiske sykdommer, medikament- og rusmiddelbruk. Slike forhold må undersøkes.
  • Selvmordsrisiko må kartlegges i tråd med nasjonale retningslinjer.                          

Utgreiing

Diagnosen bipolar liding vil ofte føre til langvarig behandling. Grundig utgreiing er nødvendig for god behandling. Utgreiinga vil skje i form av samtale og bruk av strukturerte kartleggingsverktøy. Den vil mellom anna omfatte

  • sosiale forhold
  • tidlegare lidingar
  • aktuelle psykiske symptom
  • somatisk helse
  • bruk av medikament og rusmiddel
  • psykiske lidingar i familien
  • funksjonsnivå
  • aktuelle livshendingar
  • kartlegging av personlegdom
  • ressursar.

Vi legg også vekt på korleis du sjølv opplever lidinga, og det er ønskeleg med informasjon frå nokon som står deg nær. Nokre pasientar treng å vere innlagt under utgreiing og/eller behandling. 

Behandling

 Kva slags behandling du treng er avhengig av: 

  • kva for type bipolar liding du har 
  • kva slags fase du er inne i
  • kor alvorleg denne fasa er

Dei to viktigaste behandlingsformene for bipolar liding er medikamentell behandling og ei form for psykologisk behandling som legg stor vekt på opplæring (psykoedukasjon).

Behandling av samansette lidingar

Personar med bipolar type 1 eller bipolar type 2 har ei overhyppigheit av andre psykiske lidingar som ADHD, tvang og angstlidingar. Desse lidingane kan krevje eiga behandling.

Oppfølging

Oppfølginga vil mellom anna vere avhengig av kor alvorleg lidinga er og blir tilpassa ditt behov.

Nokon treng oppfølging i spesialisthelsetenesta, hos andre overtar fastlegen ansvaret for oppfølginga. Vi vil alltid informere fastlegen om kva medisinar du treng og kva prøvar du bør ta.

Det er viktig at du sjølv jobbar med å halde sjukdomen i sjakk. Det kan du gjere ved livsstilsendringar, vere merksam på forandringar i stemningsleiet og søke hjelp i ein tidleg fase. Jo tidlegare du får behandling i ein ny fase av mani eller depresjon, desto enklare er det å stabilisere lidinga, og hindre at sjukdomen får utvikle seg.


Kontaktinformasjon

Fann du det du leita etter?