HELSENORGE
Velg språk

Bipolar lidelse

Bipolar liding er ein psykisk tilstand som gjer at humøret og aktiviteten svingar meir enn det andre menneske opplever. Tilstanden er kjenneteikna av maniske og depressive episodar.


Ventetider

Innleiing

Det er to hovedtypar bipolar liding: Bipolar liding type 1 og bipolar liding type 2.

Bipolar liding type 1 er kjenneteikna av maniske og depressive episodar. Mani inneber eit stemningsleie som overstig det som er normalt, med mellom anna rask tankeaktivitet og tale, høgt aktivitetsnivå, impulsivitet, eit forsterka sjølvbilde og ofte auka seksuell interesse.

Bipolar liding type 2 er den vanlegaste formen for bipolar liding og inneber depresjon og hypomani, som er ein mildare form for mani. Ved hypomani vil du i mindre grad miste kontrollen som ein ofte gjer ved ein manisk episode. Ein hypoman periode varar vanlegvis frå fire til sju dagar.

I periodar mellom maniske og depressive episodar kan du oppleve å vere i stabilt humør. Gode periodar kan vare frå veker til år.

I depressive periodear kan du føle deg trist, mangle energi, miste interesse for ting du vanlegvis engasjerer deg i eller ikkje klare å glede deg over ting du vanlegvis gler deg over, og du kan kjenne på håpløyse og skuldkjensle. Nokon personar får også sjølvmordstankar. Ein periode med depresjon varar vanlegvis i minst to veker. Utan behandling kan den vare i fleire månadar.

Det er vanskeleg å seie kvifor nokon får bipolar liding, men i nokre tilfelle kan genetiske faktorar spele inn. Det betyr at det kan vere meir sannsynleg å utvikle bipolar liding dersom eit anna familiemedlem har lidinga. Du kan også få bipolar liding utan at nokon i slekta har det. Tilstanden blir ofte utløyst av stress, søvnmangel eller bruk av rusmiddel.

Tilvising og vurdering

Viss du opplever symptom på bibolar liding, vil fastlegen din sende tilvising til sjukehuset.

Helsepersonell

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Helsepersonell

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Anbefalinger om utredning og diagnostisering

  • I allmennpraksis bør man mistenke bipolar lidelse når pasienten kommer med symptomer både på hevet og senket stemningsleie.
  • Pasienter med mistenkt bipolar lidelse skal henvises til spesialisthelsetjenesten for diagnostikk.
  • Diagnosen bør være kriteriebasert.
  • Når pasienten er mindreårig, skal diagnosen stilles etter et klinisk intervju med pasienten og familien. Man bør vurdere å bruke strukturerte intervju og/eller diagnostiske skjema i tillegg.
  • Kartlegging av bipolare lidelser bør omfatte sosiale forhold, tidligere lidelser, somatisk helse, bruk av medikament og rusmidler, psykiske hendelser i slekta, funksjonsnivå, aktuelle hendelser i livet, tidligere traumatiske hendelser i livet, personlighet, ressurser og støtte fra andre. Man bør skaffe informasjon fra andre i tillegg til pasienten.
  • Når det er mistanke om bipolar lidelse, må andre problemer, som selvmordsfare, samsykelighet og rusmiddelproblemer vurderes.
  • Symptomer ved bipolare lidelser kan også være resultat av somatiske sykdommer, medikament- og rusmiddelbruk. Slike forhold må undersøkes.
  • Selvmordsrisiko må kartlegges i tråd med nasjonale retningslinjer.                          

Utgreiing

Diagnosen bipolar liding vil ofte føre til langvarig behandling. Grundig utgreiing er nødvendig for god behandling. Utgreiinga vil skje i form av samtale og bruk av strukturerte kartleggingsverktøy. Den vil mellom anna omfatte:

  • sosiale forhold
  • tidlegare lidingar
  • aktuelle psykiske symptom
  • somatisk helse
  • bruk av medikament og rusmiddel
  • psykiske lidingar i familien
  • funksjonsnivå
  • aktuelle livshendingar
  • kartlegging av personlegdom
  • ressursar.

Vi legg også vekt på korleis du sjølv opplever lidinga, og det er ønskeleg med informasjon frå nokon som står deg nær. Nokre pasientar treng å vere innlagt under utgreiing og/eller behandling.

Behandling

Kva slags behandling du treng er avhengig av

  • kvatype bipolar liding du har
  • kva slags fase du er inne i
  • kor alvorleg denne fasa er

Dei to viktigaste behandlingsformene for bipolar liding er medikamentell behandling og ei form for psykologisk behandling som legg stor vekt på opplæring (psykoedukasjon).

Les mer om Bipolar lidelse - medikamentell behandling

Bipolar lidelse - medikamentell behandling

Medikamentell behandling av bipolar lidelse innebærer at du tar medisiner for å stabilitere stemningsleiet. Medikamenter brukes både i behandlingen av en aktuell episode (mani eller depresjon), og i forebyggingen av nye episoder.

  1. Før

    Før oppstart går du sammen med legen gjennom hva slags medisiner du bruker nå, hvilke du har brukt tidligere. og i hvor stor grad du har opplevd effekt eller bivirkninger av disse. Det er viktig at du sier fra hvis du ønsker å bruke spesifikke medisiner.

    Medikamentell behandling kan ha bivirkninger. Derfor går vi sammen gjennom mulige bivirkninger av medisinene du skal bruke.

  2. Under

    Det er flere typer medisiner som har god effekt.

    Litium er et grunnstoff som brukes mye i behandling av bipolar lidelse. Litium skal gis i svært små og presise doser, og du vil derfor bli fulgt opp med blodprøver for å sikre at du får rett dose. Antipsykotiske medikamenter kan være aktuelle i en manisk fase. I depressive faser brukes også stemningsstabiliserende medikamenter.

  3. Etter

    Vedlikeholdsbehandling

    Mange med bipolar lidelse bør ha tilgang på medisiner de kan starte på med en gang ved tegn til mani eller hypomani, så kalt vedlikeholdsbehandling. Målet er å unngå nye faser av mani eller depresjon. For mange vil behovet for medisiner vare livet ut. Når du og legen har kommet frem til en effektiv vedlikeholdsmedisin, er det vanlig at fastlegen din følger deg opp videre.

    Dersom du mot legens anbefaling velger å slutte med medisinene, er det viktig at du trapper ned gradvis for å unngå tilbakefall eller akutt forverring.

Gå til Bipolar lidelse - medikamentell behandling

Les mer om Bipolar lidelse - psykologisk behandling

Bipolar lidelse - psykologisk behandling

Målet med psykologisk behandling er å forebygge at du får nye sykdomsepisoder, lindre symptomer som oppstår mellom episoder, styrke funksjonsnivået og hindre blant annet rusmiddelproblem og selvmord.

Mange trenger hjelp til å forstå lidelsen, løse problemer i forholdet til andre mennesker, og andre negative følger av lidelsen. Kunnskap om bipolar lidelse er viktig for at du lærer å kontrollere sykdommen bedre, og raskt søke hjelp hvis du trenger det.

Den psykologiske behandlingen består blant annet av systematisk opplæring (såkalt psykoedukasjon), annen psykologisk behandling, arbeid med kriseplan, og tiltak for vedlikehold.

Fire former for psykologisk behandling ved bipolar lidelse som har mange fellestrekk, er psykoedukasjon, interpersonlig og sosial rytmeterapi, kognitiv atferdsterapi og familiefokusert behandling.

  1. Før

    Du må være i en stabil stemningstilstand før den psykologiske behandlingen kan starte. Det betyr at du må være på medisiner for bipolar lidelse. Legen, psykologen eller behandlingsteamet setter opp din plan for den psykologiske behandlingen sammen med deg.

  2. Under

    Gjennom systematisk opplæring om bipolar lidelse og hvordan den best kan håndteres (psykoeduksjon), kan både du som pasient og dine pårørende få nyttig kunnskap. Du får dessuten tilbud om psykologisk behandling som vedlikeholdsbehandling.

    Arbeid med kriseplan

    Behandlingen skal også hjelpe deg til å oppdage og kjenne igjen tegn på tilbakefall. Vi går gjennom varselsignaler ved både hevet og senket stemningsleie, tiltak du kan gjøre selv og personer du kan kontakte når du har behov for hjelp.

  3. Etter

    Vedlikehold

    Det er viktig at du at du tar medisinen du har fått anbefalt av legen, at du lever et mest mulig sunt liv med regelmessig fysisk aktivitet, får nok søvn og er forsiktig med alkohol og andre rusmidler. Ved å være oppmerksom på tidlige tegn på tilbakefall, kan du raskt søke hjelp og unngå nye episoder av depresjon eller mani.

Gå til Bipolar lidelse - psykologisk behandling

Les mer om Døgnbehandling - psykiatri

Døgnbehandling - psykiatri

Døgnbehandling (innleggelse) kan brukes i perioder med behov for kontinuerlig oppfølging. Døgnbehandling er som poliklinisk behandling (behandling uten innleggelse), men den er mer intensiv, med mer omfattende og konsentrerte hjelpetiltak. Målet er å gi deg kontroll over symptomene så raskt som mulig.

  1. Før

    Innleggelse til døgnbehandling skjer på tre måter, som planlagt innleggelse, øyeblikkelig hjelp, eller under tvang.

    Planlagt innleggelse

    Fastlegen eller poliklinikken søker om innleggelse på vegne av deg. Du blir så innkalt til et formøte med behandler. Sammen går dere gjennom hva slags behandling som er best for deg. Du får det du trenger av praktisk informasjon for å forberede deg til oppholdet.

    Øyeblikkelig hjelp

    Ved alvorlige symptomer som kommer plutselig kan det være aktuelt med akutt innleggelse. Det er fastlegen, legevakt eller poliklinisk behandler som vurderer om det er behov for dette. Den endelige avgjørelsen skjer på sykehuset. Akutte innleggelser kan skje hele døgnet.

    Tvang

    Ved alvorlige lidelser kan du bli innlagt ved en døgnavdeling i psykisk helsevern mot egen vilje (tvungent psykisk helsevern). Tvunget psykisk helsevern er regulert gjennom Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven).

    Loven sier blant annet at tvang bare skal brukes når frivillig psykisk helsevern har vært forsøkt, uten at dette har ført fram, eller det er åpenbart formålsløst å forsøke dette.

  2. Under

    Behandlingen som blir tilbudt ved døgnpost i psykisk helsevern er stort sett den samme som ved poliklinisk behandling (behandling uten innleggelse). Målet er å få kontroll over symptomene dine så raskt som mulig.

    Fordeler ved døgnbehandling er at hjelpetilbudet kan være omfattende med konsentrert innsats. Du får oppfølging hele døgnet, og du får trygge rammer rundt deg i en vanskelig fase av livet.

    Hvor lenge varer behandlingen?

    Hvor lenge du har behov for døgnbehandling blir diskuteres forløpende mellom ansvarlig behandler og deg. Ved frivillig innleggelse kan du selv velge å skrive deg ut. Ved tvunget psykisk helsevern er det spesialist i psykiatri eller psykologspesialist som bestemmer når du er klar til å skrives ut. Likevel vil du være med på å vurdere lengden av behandlingen.

  3. Etter

    Hva slags oppfølging du trenger er avhengig hvor alvorlige symptomer du har. Noen trenger tett oppfølging og behandling i poliklinikk. Andre har fått så god kontroll over symptomene at de kan få nødvendig hjelp hos fastlegen. I løpet av døgnbehandlingen blir det bestemt hva slags oppfølging du trenger videre.

Gå til Døgnbehandling - psykiatri

Les meir om Elektrokonvulsiv terapi (ECT)

Elektrokonvulsiv terapi (ECT)

Elektrokonvulsiv terapi (ECT) er ei trygg og godt etablert behandling ved alvorlege depresjonar. Ved ECT utløyser vi eit kontrollert epileptisk anfall ved hjelp av elektrisitet påført mot hovudet. Behandlinga skjer i narkose.

Elektrokonvulsiv behandling blir brukt fordi den verkar raskt og er svært effektiv når behandling med legemiddel ikkje har vort tilstrekkeleg eller der behandling med medikament ikkje er anbefalt (for eksempel på grunn av besværlege biverknader).

Effekten blir også vurdert ved andre psykiske lidingar som mani og nokre former for schizofreni. Ved alvorleg depresjon som kan vere prega av næringsvegring, sjølvmordsfare og vrangførestilling, bør behandling med ECT vere eit førsteval. Dette gjeld også depresjonar ved høg alder.

Elektrokonvulsiv terapi består ofte av 6-12 behandlingar. Behandlinga er frivillig og du må gi skriftleg samtykke til at behandlinga skal gjennomførast.

  1. Før

    ECT blir utført i narkose. Før behandlinga må du derfor gjennom ei generell medisinsk undersøking. Har du andre sjukdommar som hjerte-/lungesjukdom, kan det vere aktuelt å ta ekstra prøvar og røntgenundersøkingar. Undersøkingane kan gjerast poliklinisk eller mens du er innlagt på sjukehus.

    Faste

    Før ECT må du faste. Det inneber at du ikkje skal ete fast føde eller drikke mjølk i 6 timar før behandlinga. Du kan gjerne drikke klare væsker (vatn, saft, juice utan fruktkjøt, brus, te, kaffi utan mjølk/fløyte) inntil 2 timar før. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timar før behandlinga. Inntil 1 time før ECT kan du svelge medisinar med eit glas vatn (maks. 150 ml).

  2. Under

    Sjølve behandlinga varer i nokre minutt imens du er i narkose, og skjer ved at vi utløyser eit kontrollert epileptisk anfall ved hjelp av elektrisitet påført mot hovudet. Du blir fulgt av helsepersonell før, under og etter behandlinga.

  3. Etter

    Dei fleste ønsker å kvile eit par timar etter at dei har fått ECT-behandling. Du får utfyllande informasjon om dette underveis.

    Etter endt behandling planlegg vi vedlikehaldsbehandling og førebyggande tiltak for å hindre at du får tilbakefall. Vedlikehaldsbehandlinga kan bestå av samtaleterapi, medikamentell behandling, oppfølging i kommune og hos fastlege, og/eller ny behandling med ECT.

    ECT kan gi vanskar med minnet i tida under og etter behandlinga. Det er individuelle forskjellar i grada av biverknadar av ECT. I nokre tilfelle kan ein få meir langvarige problem med minnet. Det kan vere at ein gløymer enkelte personlege minne. Dette gjeld særleg minne frå vekene og månadane før og under ECT-behandlinga.

Gå til Elektrokonvulsiv terapi (ECT)



Behandling av samansette lidingar

Personar med bipolar type 1 eller bipolar type 2 har ei overhyppigheit av andre psykiske lidingar som ADHD, tvang og angstlidingar. Desse lidingane kan krevje eiga behandling.

Oppfølging

Oppfølginga vil mellom anna vere avhengig av kor alvorleg lidinga er og blir tilpassa ditt behov.

Nokon treng oppfølging i spesialisthelsetenesta, hos andre overtar fastlegen ansvaret for oppfølginga. Vi vil alltid informere fastlegen om kva medisinar du treng og kva prøvar du bør ta.

Det er viktig at du sjølv jobbar med å halde sjukdomen i sjakk. Det kan du gjere ved livsstilsendringar, vere merksam på forandringar i stemningsleiet og søke hjelp i ein tidleg fase. Jo tidlegare du får behandling i ein ny fase av mani eller depresjon, desto enklare er det å stabilisere lidinga, og hindre at sjukdomen får utvikle seg.

Kontaktinformasjon

Sist oppdatert 08.03.2023
Fann du det du leita etter?