For å identifisere bipolar liding frå andre tilstandar, spør vi etter både heva og senka stemningsleie, kjent som mani og depresjon.
På sjukehuset snakkar vi med deg om korleis du har det heime, på skule og jobb, og i samspel med andre. Dersom vi ser at det er relevant, snakkar vi også om rusmiddel og om valds- og sjølvdrapsrisiko.
Du blir undersøkt av lege og får skjema som skal fyllast ut. I denne fasa er det også vanleg at vi snakkar med dine pårørande, dersom du er einig i det.
Nokre treng å vere innlagt under utgreiings- og/eller behandlingsfasa. Det er djupna av depresjonen som avgjer dette. I maniske fasar blir ein som regel innlagt til døgnbehandling.
Sammensatt utgreiing
I utgreiingsfasa bruker vi ei klassifisering ("det multiaksiale klassifikasjonssystemet") som består av seks akser eller område. Grunnen er at mange har meir samansette tilstandar, og desse tilstandane kan vi framstille gjennom akse-systemet.
I utgreiinga er vi innom alle seks aksane for å kunne gi deg så rett diagnose og behandling som mogleg.
- Psykisk tilstand - humør, kjensler og atferd
- Utviklingsforstyrring - for eksempel autisme
- Kognitiv fungering - tenking, forståing, læring og merksemd
- Somatiske tilstandar - kroppsleg helse
- Sosiale forhold - familie og andre sosiale relasjonar
- Funksjonsnivå - jobb, økonomi, utdanning
Ingen får heilt like utgreiingsplanar, for dei lagar vi i fellesskap med deg. Dermed får du ein plan som skal passe best mogleg for deg. I løpet av denne perioda finn vi ut kva slags behandling du treng, og om den i så fall skal bestå av poliklinisk behandling og/eller innlegging.