Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Bipolar lidelse

Bipolar liding vert kjenneteikna av gjentakande og store variasjonar i humør, energi og aktivitetsnivå. Bipolar liding omfattar både depressive episodar og periodar med sterk oppstemd, også kalla mani eller hypermani.

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at humøret ditt og aktivitetsnivået ditt svinger mer enn hos andre mennesker.

Les meir på helsenorge.no

Bipolar liding vert delt inn i to typar. Bipolar liding type 1 vil seie at du opplever episodar med depresjon og mani. Ved bipolar liding type 2 har du episodar med depresjon og hypomani, som er ein mildare form for mani. Nokon har også periodar med blanda symptom, med både depresjon og mani. Det er vanleg å ha stabile periodar med normalt stemningsleie og energinivå, ofte over månadar og år.

Depressive episodar

Depresjon kan påverke deg på fleire område. Du kan kjenne deg tom og nedstemd. Nokon vert meir irritable eller kjenner på sterk uro, rastløyse og angst. Du kan miste interessa for gjeremål du vanlegvis engasjerer deg i, eller du klarar ikkje å glede deg over ting du vanlegvis gleder deg over. Ein kan kjenne på håpløyse, skamkjensle og skuldkjensle. Sjølv enkle oppgåver kan kjennast uoverkommelege, og ein kan ha vanskar med å stå opp om morgonen. 

Tenkinga er prega av eit negativt syn på deg sjølv, verda og framtida. Tankane kvernar gjerne omkring hendingar som har finne stad eller ting du bekymrar deg for skal skje. Sentralt er ofte tankar om eigen skuld, skam og verdiløyse. Konsentrasjonsvanskar er vanleg. Nokon har tankar om å ta sitt eige liv. Ved alvorlege depressive episodar kan enkelte også ha vrangforestillingar knytt til opplevinga av eigen mindreverd. Kroppslege reaksjonar som energimangel, søvnproblem og redusert eller auka appetitt er vanleg.

Maniske episodar

Ved sidan av depressive episodar kjenneteiknast bipolar liding type 1 av periodar med mani, med tydeleg oppstemd og overdriven tru på eigne evnar. Ein vert ofte svært aktiv og har redusert behov for søvn. Andre vil gjerne oppfatte personen sin åtferd og tenking som svært ukritisk.

Personen kan ha store planar som ikkje let seg gjennomføre. Nokon blir svært aktive og ukritiske med omsyn til seksualitet eller bruk av rusmiddel. Normale sosiale hemningar kan forsvinne heilt. Ein kan bli svært pratsom. Bruk av pengar kan komme ut av kontroll. Dei maniske fasane kan nokon gongar omfatte psykotiske symptom som hallusinasjonar og vrangførestillingar. Desse symptoma vil då ofte spegle førestillingar om eigen stordom. 

Hypomane episodar

Nokon personar med bipolar liding type 2 har ein svakare grad av mani som vert kalla hypomani. Personen kan ha ein periode med auka glede, energi og sjølvtillit, men også av irritasjon. Ein kan bli meir pratsom, og ha ein annleis væremåte enn sin vanlege. Etter kvart som stemningsleiet stig, kan problema komme ut av kontroll eller avløysast av depresjon.

Andre psykiske lidingar

Personar med bipolar type 1 eller dipolar type 2 har ein auka hyppigheit av andre psykiske lidingar som ADHD, tvangsliding og angstlidingar. Desse lidingane kan krevje eigen behandling. 

Årsaker

Årsakene til bipolar liding er fleire og samansette, der genetikk og biologiske faktorar speler ein stor rolle. Det tyder at det kan være større sannsyn for å utvikle bipolar liding om eit anna familiemedlem har lidinga. Du kan også få bipolar liding utan at nokon i slekta har samme sjukdom. Stressbelastingar, bruk av rusmiddel og søvnproblemar kan være utløysande faktorar. Vanlegvis inntreff bipolar liding i ung alder, oftast seinast i tenårene, men kan også komme først i vaksen alder.


Tilvising og vurdering

For å få eit behandlingstilbod i spesialisthelstetenesta treng du ei tilvising. Det er som oftast fastlegen som viser til utgreiing og behandling, men anna helsepersonell kan også tilvise. Med utgangspunkt i tilvisinga og prioriteringsrettleiaren “Psykisk helsevern for vaksne” vil me vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetenesta. 

Ved akutte, alvorlege utbrot av sjukdom kan du bli innlagt direkte etter undersøking hjå fastlege eller legevakt. 



Anbefalinger om utredning og diagnostisering

  • I allmennpraksis bør man mistenke bipolar lidelse når pasienten kommer med symptomer både på hevet og senket stemningsleie.
  • Pasienter med mistenkt bipolar lidelse skal henvises til spesialisthelsetjenesten for diagnostikk.
  • Diagnosen bør være kriteriebasert.
  • Når pasienten er mindreårig, skal diagnosen stilles etter et klinisk intervju med pasienten og familien. Man bør vurdere å bruke strukturerte intervju og/eller diagnostiske skjema i tillegg.
  • Kartlegging av bipolare lidelser bør omfatte sosiale forhold, tidligere lidelser, somatisk helse, bruk av medikament og rusmidler, psykiske hendelser i slekta, funksjonsnivå, aktuelle hendelser i livet, tidligere traumatiske hendelser i livet, personlighet, ressurser og støtte fra andre. Man bør skaffe informasjon fra andre i tillegg til pasienten.
  • Når det er mistanke om bipolar lidelse, må andre problemer, som selvmordsfare, samsykelighet og rusmiddelproblemer vurderes.
  • Symptomer ved bipolare lidelser kan også være resultat av somatiske sykdommer, medikament- og rusmiddelbruk. Slike forhold må undersøkes.
  • Selvmordsrisiko må kartlegges i tråd med nasjonale retningslinjer.                          

Utgreiing

Grundig utgreiing er ein føresetnad for god behandling som er tilpassa dine behov. Utgreiinga skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Dine tankar og meiningar om kva tiltak som passar best for deg i situasjonen du er i, skal tilleggjast stor vekt. Behandlaren din skal lytte til det du har å seie, og dine oppfatningar skal bli tatt på alvor. Ved behov vert det også gjennomført felles samtale med familie og eventuelt andre pårørande. 

Følgande punkt er sentrale under ei utgreiing:
  • Problem med søvn og døgnrytme, og grad av fysisk aktivitet
  • Tidligare og noværande somatiske sjukdommar og psykiske lidingar
  • Psykiske lidingar i familien
  • Bruk av rusmiddel
  • Forhold i barndommen og oppveksttida
  • Negative hendingar før og no
  • Problem i privatliv og arbeid
  • Personlege ressursar og moglegheit for støtte frå andre
  • Om du har born og om dei har spesielle behov no som ein bør ta vare på
Du får også spørsmål om eventuelle tidlegare episodar med depresjon, mani eller hypomani. Dine erfaringar frå slike opplevingar er nyttig i behandlinga, mellom anna for å kartleggje kva som utløyste problema og kva som hjalp deg den gong då. Det vert lagt vekt på korleis du sjølv opplever lidinga, og det er ønskeleg med informasjon frå nokon som står der nær.

Bipolar liding gjer auka risiko for sjølvmord. Behandlaren din vil difor spørje deg om du har tankar eller planar om å gjere sjølvmord no, og om du har prøvd å ta ditt eige liv tidlegare. 

Ut frå kva plagar du har i dag og i kva grad dei gjer det vanskeleg for deg å fungere i kvardagen, skal behandlaren din kunne stille ein diagnose. Deretter sett de i fellesskap opp ein plan for behandling, der du får god informasjon om ulike formar for behandlingstiltak. 

Om du ønskjer det, har du også krav på ein individuell plan for å samordne tenester som vert iverksett. Du finn meir informasjon om dette på helsenorge.no:




g_d5420953_c106_4532_8ad9_4e868757f58e

Behandling

Behandlinga foregår vanlegvis polikinisk ved eit distriktspsykiatrisk senter, der du kjem til jamnlege avtaler. Ved alvorlege episoder av djup depresjon eller av mani, kan det bli aktuelt med innlegging ved ein døgneining i psykisk helsevern. Du kan også få tilbod om ambulante tenester, der du som pasient ved behov kan få oppfølging i heimen og ditt nærmiljø.
 
Kva slags behandling du treng er avhengig av kva type bipolar liding du har, kva slags fase du er inne i (depresjon, mani eller hypomani) og kor alvorleg denne fasen er. Dei to viktigaste tiltaka er medikamentell behandling og samtalebehandling. Det er vanleg at pårørande deltar i nokon samtalar. Enkelte kan også ha nytte av elektrokonvulsiv terapi (ECT).
 
Dei vanlegaste elementa i behandlinga er:
  • Informasjon om bipolar liding og korleis ein kan forstå og meistre lidinga
  • Tilbod om medikament som stabiliserar stemningsleie og førebygger nye episodar 
  • Informasjon om medikament, både fordelar og mogelege risikoar og bivirkingar
  • Jamnlege samtalar der du og behandlaren din samarbeider om å løyse problem i kvardagen din
  • Samtalar retta mot utforsking og endring av ikkje hensiktsmessige tankemønster og negative kjensler som angst, skam og skuldkjensle
  • Samtalar om tidlegare hendingar som har betyding for problema dine i dag
  • Samtalar om meistring av vanskar og dilemma i kvardagen din
  • Tiltak retta mot jobb og skule
  • Fysisk aktivitet og andre gjeremål som kan gje deg ei oppleving av meistring
  • Tiltak for søvnproblem og stabilisering av døgnrytme

Opplæring

Psykoedukasjon er systematisk opplæring og formidling av kunnskap om ei psykisk liding. Du får tilbod om undervisning anten individuelt eller i gruppe saman med andre pasientar. Tema er kjenneteikn på depresjon, mani og hypomani, medikament som kan være til hjelp, tiltak for stressmeistring, og for å sikre stabile rutinar og god døgnrytme. Eit viktig tema er dessutan utarbeiding av ein plan for førebygging og meistring av nye episodar. Familien, eventuelt andre nære personar, kan også få eit liknande undervisningstilbod. 

Medikamentell behandling

Medikamentell behandling av bipolar liding inneber at du tar medisinar for å stabilisere stemningsleiet. Medikament vert brukt både i behandlinga av ein aktuell epsiode (mani eller depresjon), og i førebygginga av nye episodar.
Litium er eit grunnstoff som vert mykje nytta i behandling av bipolar liding. Litium skal gjevast i små og presise dosar, og du vil difor bli fulgt opp med blodprøvar for å sikre at du får rett dose. Antipsykotiske medikament kan være aktuelle i ein manisk fase. I depressive fasar blir det ofte også nytta stemningsstabiliserande medikament.

Psykologisk behandling

Målet med psykologisk behandling er å førebyggje at du får nye sjukdomsepisodar, lindre plagsame symptom som oppstår mellom episodar, styrke funksjonsnivået ditt og hindre rusmiddelproblem og sjølvmord. Kunnskap om bipolar liding er viktig for at du lærer å kontrollere sjukdommen betre, og raskt søker hjelp om du treng det.
Fire formar for psykologisk behandling ved bipolar liding som har mange fellestrekk, er: psykoedukasjon, interpersonlig og sosial rytmeterapi, kognitiv atferdsterapi og familiefokusert behandling.

Døgnbehandling

Døgnbehandling (innlegging) kan nyttast i periodar med behov for kontinuerleg oppfølging. Døgnbehandling er lik poliklinisk behandling (behandling utan innlegging), men den er meir intensiv, med meir omfattande og konsentrerte hjelpetiltak. Målet er å gje deg kontroll over symptoma så raskt som mogeleg. 

 

Elektrokonvulsiv terapi (ECT)




g_af64b083_9e3a_4ff5_ba73_b9aacd14fc74

Oppfølging

Oppfølginga er avhengig av kor alvorleg lidinga er og vert tilpassa etter ditt behov.
Nokon treng oppfølging i spesialisthelsetenesta, medan i andre tilfelle tar fastlegen over ansvaret for oppfølginga. 

Det er viktig at du tar medikamenta du har fått anbefalt av legen, at du lev eit mest mogeleg sunt liv med regelmessig fysisk aktivitet, får nok søvn og er forsiktig med alkohol og andre rusmiddel. Vær merksam på endringar i stemningsleiet ditt og søk hjelp i ein tidleg fase. Desto tidlegare du får behandling i ein ny fase av mani eller depresjon, desto enklare er det å hindre at sjukdommen får utvikla seg.

Behandleren din i primærhelsetenesta kan ved behov søke faglege råd hjå oss. De kan også drøfte moglegheita for ei ny tilvising om det blir aktuelt.



Sist faglig oppdatert 02.05.2023