HELSENORGE
Rehabiliteringspoliklinikken

Psykose hos voksne ved Voss DPS

Nasjonale pasientforløp ved psykose skal bidra til at de som trenger det skal få en rask avklaring om det foreligger en psykose som trenger behandling. Behandlingen skal gis på en helhetlig og effektiv måte. Vi legger til rette for medbestemmelse og for at resultatet av behandlingen skal vurderes underveis.


Ventetider

Innledning

Pasientforløpet starter ved henvisning, som regel fra den kommunale helsetjenesten/fastlege eller som videre utredning/behandling etter akuttinnleggelser. Dersom du har tegn til psykose kan du bli henvist til pasientforløp for psykose.

Det er spesialisthelsetjenesten som er ansvarlig for tjenestetilbudet i forløpet. Underveis kan du ha perioder med behandling i sykehus, som døgnpasient ved et distriktspsykiatrisk senter eller få poliklinisk behandling.

For å sikre at du får god oppfølging har pasientforløpet det som kalles forløpskoordinatorer. Koordinatoren er en kontaktperson for deg og dine pårørende, og kan svare på spørsmål som gjelder timeavtaler og hva som vil skje i forløpet ditt.

Dette er en skjematisk oversikt over gangen i pasientforløpet og hva det inneholder:

Skjematisk oversikt over pakkeforløp fra henvisning til avslutning og videre oppfølging i kommunen. Grafikk


Henvisning og vurdering

Du kan henvises til pasientforløp for psykose når du har ett eller flere tegn på psykose.

Ved behov for øyeblikkelig hjelp skal du henvises direkte til akutte tilbud ved psykisk helsevern. Før du henvises skal den som henviser så godt det lar seg gjøre kartlegge og vurdere dine tegn og symptomer. Ved kartleggingen skal henviser, så langt det er mulig, sørge for at du og dine pårørende er delaktige i beslutningen for å sikre god dialog og informasjonsutveksling.

Tegn på psykose som gir grunnlag for henvisning til nasjonalt pasientforløp

  • forvirring eller store problemer med å tenke
  • stor endring i atferd eller svært påfallende atferd
  • sosial isolering
  • uvanlige eller avflatede følelsesmessige reaksjoner
  • stor svikt i personlig hygiene
  • uvanlige overbevisninger eller magisk tenkning
  • stor mistenksomhet eventuelt med ideer om å bli forfulgt uten at det egentlig er grunnlag for å tenke slik
  • tror at ens tanker kan høres av andre
  • uvanlige sanseopplevelser / hallusinasjoner (for eksempel hører stemmer)
  • endret opplevelse av seg selv eller omgivelsene
  • storhetsideer

Psykose hos barn og unge

Psykose hos barn og unge er vanligvis preget av skiftende symptomer som kommer gradvis, og det er vanlig å ha andre psykiske plager samtidig. Den som henviser må vurdere symptomene i sammenheng med utviklings- og evnenivå og pasientens livssituasjon; 

  • det kan være vanskelig for unge å sette ord på en psykoseopplevelse. Symptomene er ofte «private» og lite synlige for andre
  • barn og unge kan ha alvorlige symptomer selv om funksjonsnivået er høyt
  • spørsmål om psykosesymptomer må stilles direkte til barnet eller ungdommen og ikke kun baseres på opplysninger fra andre
  • barn og unge bør få tilbud om å skrive ned hvordan de opplever sin situasjon og sine problemer. Et eventuelt skriv fra pasienten legges ved henvisningen.


Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisende instans bør gjennomføre en kartlegging som inkluderer punktene nedenfor før henvisning sendes. Pasienten bør få kopi av henvisningen.  

Aktuell problemstilling

  • Pasientens opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp
  • Mulige utløsende årsaker til problemene, som for eksempel belastende
    livshendelser
  • Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette
  • Symptomutvikling og funksjonsnivå
  • Iverksatt behandling og effekt av denne
  • Pasientens ressurser
  • Rusmiddelbruk
  • Psykiatrisk status inkludert risikofaktorer for selvskading/selvmord
  • Somatisk status
  • Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn

Familie/sosialt

  • Familiesituasjon
  • Barn som pårørende eller mindreårige søsken
  • Arbeid/skole
  • Tolkebehov og hvilke språk dette gjelder

Tidligere sykdommer

  • Tidligere psykiske problemer eller lidelser
  • Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning

Forventet utredning/behandling

  • Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling

Relatert helsepersonell

  • Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder

Legemidler

  • Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk

Kritisk informasjon som allergi og eventuell smitterisiko


  

  


Utredning

Når du er henvist til spesialisthelsetjenesten vurderer vi om du har rett til helsehjelp. Vurderingen gjøres på bakgrunn av informasjon fra deg og de andre opplysningene i henvisningen. Føringer for vurdering av henvisninger finnes i prioriteringsforskriften og prioriteringsveilederne.

Om det foreligger psykose eller mistanke om psykose har du rett til helsehjelp, og første konsultasjon bør skje så raskt som mulig, helst innen 7 kalenderdager etter mottatt henvisning. Spesialist i psykiatri eller klinisk psykologi skal delta i de diagnostiske og behandlingsmessige vurderinger som gjøres i forløpet.

Forløpskoordinator

Når du er i et pasientforløp vil det være en forløpskoordinator som du kan henvende deg til og som har ansvar for og myndighet til å sikre et sammenhengende forløp uten unødig ventetid. Forløpskoordinator har ansvar for å:

  • være tilgjengelig for deg og dine pårørende til du har fått tildelt egen behandler i spesialisthelsetjenesten
  • koordinere hele forløpet, også når man uteblir fra avtaler
  • ha et overordnet ansvar for at forløpstidene følges
  • informere, veilede og gi råd til deg og dine pårørende 
  • koordinere avtaler og samarbeidsmøter om det er behov for det
  • samarbeide med forløpskoordinator i kommunen

Første samtale

Ved utredning av psykoselidelser er det viktig med grundig kartlegging, og hensikten med den første samtalen er å bli litt kjent. I fortsettelsen gjennomfører vi en mer omfattende kartlegging. For barn og unge vil behandler som regel oppfordre til at foreldre deltar i utredning og behandling. Du og din behandler blir enige om en kartleggingsplan. Vanligvis vil kartleggingen innebære samtaler, strukturerte intervjuer og spørreskjema.

I forløpet er det også viktig med somatisk undersøkelse og blodprøver, dette vil oftest utføres hos din fastlege. Mange vil også bli anbefalt en CT- eller MR-undersøkelse av hjernen. Det er laget egne utredningsprogram for personer som har en psykose for første gang og for personer med tilbakevendende psykoseepisoder.

Når utredningen er ferdig og dine hovedutfordringer er avklart, skal det etter samråd med deg og dine pårørende gjøres en klinisk beslutning. Deretter avgjøres det om du har behov for videre behandling i spesialisthelsetjenesten eller fra andre instanser og det utarbeides en plan for videre behandling – en såkalt behandlingsplan.

Les mer om pasientforløp og utredning på helsedirektoratet.no:

Kartlegging og utredning ved mistanke om psykoseutvikling og ved psykoseKartlegging og utredning ved tilbakevendende psykoseepisode(r)



Behandling

I oppstarten av behandlingen er det viktig at du og din behandler blir enige om behandlingsmål og fremgangsmåte. Behandling for psykose består vanligvis av samtaler, medikamentell behandling og et strukturert familiesamarbeid. Bildeterapi, musikkterapi og fysisk trening er andre tilbud som mange har god nytte av.

Behandlingen vil variere ut fra din tilstand og alvorlighetsgraden av problemene, og behandlingen skal tilpasses til dine ønsker og behov. Det er svært viktig at du får kontinuerlig behandling i den perioden du trenger det, og at dine behandlere samarbeider med fastlege og eventuelle andre instanser som gir deg bistand. Dette er særlig viktig dersom du har omfattende eller sammensatte problemer, for eksempel på grunn av rusavhengighet.

Vi legger opp til at du får spørreskjema for å kunne gi tilbakemelding på hvordan du opplever behandlingseffekten, og relasjonen til behandleren din. Behandlingen evalueres fortløpende, og dine tilbakemeldinger er viktig for å kunne gi god behandling.

Behandlingsplan

Alle pasienter skal ha en behandlingsplan som gir en samlet oversikt over planlagte tiltak med tidspunkt for evaluering gjennom forløpet. En behandlingsplan bør minimum inneholde:

  • behandlingsmål
  • rammer for behandlingen (hyppighet, varighet)
  • behandlingstilnærminger og tiltak: samtaler, medikamenter, familieintervensjon, eventuelt andre tiltak
  • eventuelle tiltak utenfor psykisk helsevern
  • plan for å fortsette i skole/arbeid eller for tilbakevending til skole/arbeid
  • ansvarlige for de ulike tiltakene
  • pasient og/eller foreldres ansvar for å følge opp behandlingen
  • kriterier for avslutning
  • plan for evaluering av tiltakene


Somatisk helse

Det er utarbeidet konkrete anbefalinger om ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner. Dette er ikke et selvstendig forløp, men alle pasientforløpene har anbefalinger om kartlegging av somatisk helse og levevaner. Pasientens somatiske helse følges opp som en integrert del av behandlingen.





Behandlingstilbud

Behandlingstilbudet er individuelt tilpasset din tilstand, og vi vil legge til rette for at du har innflytelse på egen behandling og oppfølging. I samråd med deg vil behandler lage en behandlingsplan som kan bestå av ulike behandlingsformer og i ulike kombinasjoner:

Medikamentell behandling    

Behandling med legemidler kan ta bort eller dempe symptomene. Ved å redusere symptomer kan det bidra til at du som erfarer psykose kan bruke evnene og ressursene dine i større grad, få fullt utbytte av andre behandlingsformer og med det også klare deg bedre. Behov for legemiddelbehandling vurderes individuelt og i samråd med deg.

Kunnskapsformidlende (psykoedukativt) familiesamarbeid

Når noen erfarer en psykose vil også familiemedlemmer kunne bli involvert i sykdomsutviklingen. En kunnskapsformidlende familietilnærming kan gi en reduksjon i antall tilbakefall, bedre den sosiale fungeringen, redusere varigheten av og antall sykehusinnleggelser, gi bedre etterlevelse av legemiddelbehandling og bedre livskvalitet til både den som erfarer psykose og nære omsorgspersoner.

Les mer om Familiegruppe med undervisnings- og samtaletilbudPoliklinikk

Familiegruppe med undervisnings- og samtaletilbudPoliklinikk

Familiegruppe er et behandlingstilbud til personer med psykisk lidelse og deres nærmeste familie. Tilbudet innebærer at du, familien din og en eller to gruppeledere møtes regelmessig i 6-12 måneder. Gjennom samtaler, undervisning og problemløsning er målet å gi deg best mulig støtte og hjelp i hverdagen.

Skulle du ønske at dere som familie fikk hjelp til å opprettholde kontakten i en vanskelig tid? Lurer familien din på hvordan de best kan bidra med å hjelpe deg?

Når du har psykiske utfordringer kan det være vanskelig å uttrykke hvordan du har det overfor de som står deg nærmest. Kanskje du også er usikker på hvor mye og hva slags kontakt du ønsker å ha med familien.

Familien din er bekymret, og vil prøve å hjelpe deg på ulike måter. I møte med krise og sykdom hos et familiemedlem, er det vanlig å reagere både med redsel, sinne og uro. Det gjør at de ikke alltid klarer å møte deg på den måten du trenger. Mange familiemedlemmer opplever dessuten at de ikke vet nok om hva din psykiske lidelse innebærer.

Om familiegruppe som behandlingsmetode

Familiegruppe er et psykoedukativt, det vil si kunnskapsformidlende, familiesamarbeid. I en familiegruppe får du og familien din mer kunnskap om din psykiske lidelse. Vi legger stor vekt på samarbeid og deling av erfaringer slik at dere skal forstå hverandre bedre.

Behandlingsmetoden egner seg ved psykoselidelser, bipolare lidelser og samtidig rus- og psykiske lidelser. Forskning viser at denne metoden kan bidra til å forebygge tilbakefall eller redusere symptomene ved en eventuell ny sykdomsperiode. Det fører også ofte til at du greier mer og at du fungerer bedre sosialt. Du kan lese nærmere om forskningen og grunnlaget for anbefalingen i den nasjonale retningslinjen for psykoselidelser.

Familiegruppen erstatter ikke annen behandling, men kommer i tillegg til annen psykologisk behandling og eventuelt medisinsk behandling.

Hvorfor samarbeid med familien er viktig

Mange av dem som blir utskrevet fra behandling på sykehus, er avhengig av familiens hjelp for å fungere. Familien din har viktig informasjon om din bakgrunn, ressurser og utfordringer. Når de samarbeider med deg og behandlerne dine får vi viktig kunnskap vi kan bruke til å planlegge et best mulig behandlingsopplegg for deg.

Det er også viktig at familien får mulighet til å bearbeide reaksjonene sine. Gjennom familiegruppen får de veiledning og råd om hvordan de kan være gode omsorgspersoner for både deg, hverandre og eventuelt andre i familien.

  1. Før

    Du får det dere trenger av praktisk informasjon før familiegruppen starter. Hvis dere har spørsmål underveis kan dere kontakte gruppelederne.

  2. Under

    I en familiegruppe deltar du, familien din og en eller to gruppeledere. Du bestemmer selv hvem i familien du ønsker å ha med.

    Gruppen treffes regelmessig over en periode på ca. 6–12 måneder. Varigheten blir tilpasset behovet til deg og familien din. Vi bruker de første møtene til å bli kjent og etablere et samarbeid. Deretter benytter vi møtene til samtaler, undervisning og problemløsning. Dere lærer om stressfaktorer, mestringsstrategier og god kommunikasjon. Vi finner løsninger på utfordringer i hverdagen, som du og familien kan prøve ut før neste møte.

    Familien din trenger kunnskap for å kunne være til hjelp og støtte for deg. Vi jobber med ulike problemstillinger og temaer:

    • Gjennomgang og vurdering av ressurser og behov i familien
    • Forståelse for psykisk helse
    • Generelle råd om hva familien kan gjøre
    • Konkrete råd om kommunikasjon
    • Psykiske og sosiale forhold som kan ha betydning for at du skal fungere best mulig
    • Hva fremmer og hva hemmer bedring
    • Hvordan løse dagligdagse utfordringer
    • Hvordan gjenkjenne tegn på fremskritt og tilbakefall
    • Ulike behandlingsmetoder
    • Rettigheter

  3. Etter

    Når familiegruppen er ferdig, fortsetter du eventuelt annen behandling og oppfølging i samråd med din behandler eller fastlege.

    Familiegruppe kan hjelpe deg

    Visste du at å involvere familien din når du strever psykisk øker sjansene for å få det bedre og bli helt frisk? Familiegruppe kan hjelpe deg som har fått en psykose- eller bipolar lidelse og deg som mistenker at du kan ha det. Det gir deg og familien din kunnskap om psykiske lidelser, stress, god kommunikasjon og hvordan du kan løse hverdagsutfordringer. Hør hvordan disse to ungdommene har opplevd å være i flerfamiliegruppe og ikke lenger stå alene:

Gå til Familiegruppe med undervisnings- og samtaletilbud

Oppmøte
Voss DPS NKS Bjørkeli

Kognitiv terapi ev. annen samtaleterapi

Samtalebehandling kan være svært nyttig for mange som opplever psykoser. Det vil kunne gi en bedre selvforståelse og være en del av en tilfriskningsprosess. Kognitiv terapi kan blant annet være med å redusere ubehag knyttet til hørselshallusinasjoner, og redusere angst og depresjon.

Miljøterapi

Miljøterapi defineres som en planlagt tilretteleggelse av dagliglivet i en døgnenhet. Miljøterapi som begrep omfatter både enhetens psykososiale miljø, det sosiale læringsmiljøet og relasjonen mellom miljøterapeuten og den enkelte pasient, hvilket også gjør det til en god arena for sosial ferdighetstrening.

Fysisk aktivitet og trening

Flere nasjonale veiledere legger vekt på fysisk aktivitet som en viktig del av behandlingstilbudet. Nasjonal veileder for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser (Helsedirektoratet, 2013) anbefaler følgende: «Informasjon om betydningen av fysisk aktivitet, motivasjon til og tilrettelegging for aktivitet og trening bør inngå som en viktig del av en helhetlig behandling.»

Gruppebehandling

Ved innleggelse i døgnenhet kan noe av behandlingen foregå i grupper, som for eksempel psykoedukative grupper, mestringsgrupper, turgrupper og grupper for fysisk aktivitet.

 


Oppfølging

Planlagt avslutning av pasientforløp for psykose skjer etter avtale mellom deg og din behandler. Helsehjelpen skal evalueres, og en samlet evaluering av behandlingen bør gjennomgås når dere avslutter forløpet.

Ved avslutning av pasientforløp for psykose vil det som regel være nyttig med videre oppfølging, og om det er flere tjenester som skal koordineres må denne være del av individuell plan (IP). Koordinator/behandler i spesialisthelsetjenesten, eller kommunens koordinator, har ansvaret for samordning av tjenester etter at du har avsluttet behandlingen i spesialisthelsetjenesten.

Sjekkpunkter i avsluttende samtale

Følgende skal gjennomgås og inngå i epikrisen (sammenfatning av pasientjournal):

  • Plan for videre tiltak og ansvar for dem, inkludert ivaretakelse av somatisk helse
  • Kriseplan som er forankret hos involverte aktører
  • Aktuelle avtaler, henvisninger og søknader
  • Oppdatert legemiddelliste
  • Eventuell sykemelding
  • Risikovurderinger, der det er behov, med beskrivelse av aktuelle tiltak

Les mer om tilrettelegging og samarbeid i forbindelse med utskriving i Forskrift om utskrivningsklarepasienter (lovdata.no).

Sjekkliste ved avslutning av pakkeforløpet

  • En konkret fagperson er ansvarlig for oppfølging/koordinering av eventuelle videre tiltak i kommunen.
  • Pasienten har egnet bolig og trygg økonomisk situasjon.
  • Pasienten har tilbud om skole, arbeid eller meningsfull aktivitet eller en plan for videre tiltak.
  • Det er informert om hvor pasienten og/eller foreldre, ev. pårørende kan henvende seg ved behov for ytterligere behandling i psykisk helsevern.
  • Kommunal helse- og omsorgstjeneste/fastlege informeres om aktuelle selvmordrisikovurderinger/ voldsrisikovurderinger og eventuelle igangsatte tiltak.
 
 


Faresignaler

Kontaktinformasjon

Fann du det du leita etter?