Diagnose

Gravide og rusmiddel

Gravide som drikk alkohol, bruker andre rusmiddel eller vanedannande medisinar i svangerskapet kan vere i ein sårbar livssituasjon. Mors medisin- og rusbruk under graviditeten kan gi barnet auka risiko for komplikasjonar i nyføddperioden og verke uheldig på vidare utvikling. Vi gir den gravide/foreldra tilpassa utgreiing, behandling og oppfølging både før, under og etter fødselen.

Det ufødde barnet kan bli utsett for risiko eller skade lenge før du som er gravid har eit avhengnadsproblem. For å kunne gi både deg og barnet best mogleg støtte, vil vi gjerne komme i kontakt med deg så tidleg som mogleg i svangerskapet. Målet er å gi deg tidleg og rett hjelp, samtidig som vi ønskjer å verne det ufødde barnet mot uønskte følgjer av rus- eller medisinbruk.

Alkohol er rusmiddelet med størst risiko for dei mest alvorlege skadane for barnet og kan påverke utviklinga av sentralnervesystemet gjennom heile svangerskapet. Det finst inga nedre grense for bruk av alkohol som med tryggleik ikkje utset det ufødde barnet for risiko. Ved bruk av andre rusmiddel eller vanedannande medisinar, er det type, mengd og tidspunkt i svangerskapet som avgjer kor stor risikoen er for at barnet kan bli påverka negativt.

Dei fleste gravide får hjelp både på sjukehus og i kommunen der dei bur. Ulike helsetenester samarbeider for at overgangane mellom dei skal vere trygge og føreseielege, og for at kvaliteten på behandling og oppfølging skal vere god. Helsedirektoratet har utarbeidd nasjonalt pasientforløp for gravide og rusmiddel.

Tilvising og vurdering

Ta kontakt med kommunejordmor eller fastlege så tidleg som mogleg i svangerskapet for å snakke om bruk av alkohol, andre rusmiddel eller medisinar. Du kan sjølv kontakte jordmortenesta i kommunen din for å få time.

Tilvising til utgreiing og behandling/oppfølging bør om mogleg gi informasjon om:

kva kvinna ønskjer hjelp til
graviditet og antatt lengde på svangerskapet
rusmiddelbruk og avhengnadsproblematikk (inkludert alkohol, tobakk, vanedannande medisinar og illegale rusmiddel)
fysiske og psykiske helsevanskar/sjukdom og medisinbruk
vurdering av overdoserisiko, valdsrisiko og sjølvmordsfare
svar på eventuelle blodprøvar og rusmiddelscreening
familie og nettverk, med spesielt fokus på barnefar/partnar, omsorg for barn, nettverk elles og eventuell bruk av rusmiddel i familie/nettverk
eventuelle instansar kvinna har kontakt med
behov for tolk og på kva språk, eller andre spesielle omsyn

Utgreiing

Utgreiing av risikofylt bruk av alkohol, andre rusmiddel eller vanedannande medisinar i svangerskapet kan skje fleire stader. Vi tilrår at du tek tidleg kontakt med fastlegen din eller andre du har tillit til i helse- og omsorgstenesta og at du kjem tidleg til kontroll på gynekologisk-/fødepoliklinikk ved sjukehuset du høyrer til.

Slik skjer utgreiinga

I utgreiing av alkohol-, rus- og medisinbruk i svangerskapet, er samtalen mellom deg som er gravid og helsepersonell det viktigaste. Formålet er at helsepersonell skal få vite mest mogleg av det dei treng for å gi deg den beste oppfølginga i svangerskapet, hjelpe deg til å verne barnet i magen og planleggje oppfølging av deg og barnet etter fødselen. Utgreiinga omfattar både psykiske, medisinske og sosiale forhold.

Bruk av ulike kartleggingsskjema kan vere til hjelp i samtalen

Her kan du bli greidd ut

Behandling

Behandlinga du får blir tilpassa utfordringane dine, ønske og behov, og vil skje i eit tett samarbeid med deg. Målet er at du skal oppleve å få hjelp som er nyttig, og at du skal bli i stand til å avstå frå alkohol og andre rusmiddel i svangerskapet. Utgreiing, behandling og oppfølging går i stor grad «hand i hand» og omfattar svangerskapsomsorg, samtalar og medisinske undersøkingar.

Behandling i kommunen

Behandling i spesialisthelsetenesta for psykisk helse og rus

Behandlinga skjer mellom anna ved distriktspsykiatriske senter (DPS), psykiatriske sjukehus og avdelingar som tilbyr tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB).

Behandling på sjukehus

Gravide blir følgde opp ved gynekologisk avdeling/poliklinikk, svangerskapspoliklinikk, fødeavdeling og det nyfødde barnet eventuelt på barneavdeling.

Oppfølging

Nokre av tilboda dersom du/familien treng oppfølging er:

oppfølging hos fastlege
forsterka tilbod på helsestasjonen
ulike tilbod i kommunen: rustiltak/nav/psykisk helseteneste for vaksne/psykisk helseteneste for barn
barnevern
sentrum for foreldre og barn (familiesenter). Søknad om plass må sendast av barneverntenesta.
lokale tilbod som likemannsstøtte, lågterskeltilbod til småbarnsfamiliar, homestart familiekontakt og anna. Spør på helsestasjonen eller andre kommunale kontaktar om tilboda i lokalmiljøet ditt.
oppfølging og behandling i spesialisthelsetenesta for psykisk helse og rus, til dømes ved DPS (Distriktspsykiatrisk senter) eller BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk)
opphald ved familieeining under tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB)

Helsesjukepleiar og fastlege er viktige i oppfølginga av mor/foreldre og barnet etter fødsel. Når dei kjenner til at familien er i ein sårbar situasjon, kan dei gi eit tilpassa oppfølgingstilbod. Dei kan også vise deg/dykk vidare til anna oppfølging og behandling. Snakk med dei om kva du, barnet og familien har behov for.

I mange tilfelle er det aktuelt å vidareføre eller forlengje behandlinga i spesialisthelsetenesta. Dersom du blir behandla for rus- eller avhengnadsproblematikk, er det ofte lurt å halde fram ei god stund etter at du har blitt rusfri. Snakk med behandlaren din om dette.

Elles er det store forskjellar på kva oppfølgingstilbod kvar enkelt har behov for. Somme kan trenge hjelp til å endre livssituasjon og øve på å leve eit liv utan alkohol/rus. Andre kan trenge psykisk helsehjelp, økonomisk rådgiving eller hjelp til å finne bustad.

Mange vil trenge støtte og rettleiing som nye foreldre og oppfølging retta mot kontakten med og omsorga for barnet.